Westworld - Sesong 3

Den aller første sesongen av Westworld var et stort og nesten avgjørende øyeblikk for en ny æra av tv-programmer, det var startskuddet som beviste at tv-serier kan være like ambisiøse i struktur, like dyre i produksjon og like imponerende i oppsett som selv de største spillefilmene. Mens serier som House of Cards og Breaking Bad lett kan anses som den egentlige starten på denne utviklingen, fortjener Jonathan Nolan og Lisa Joys kult designede og imponerende fortalte første sesong likevel å stå sammen med de første seriene som for alvor beviste at tv-serier var på vei inn i en ny gullalder. De beviste også at HBO var så mye mer enn bare en Game of Thrones-plattform.

Men så kom den andre sesongen, og få vil nok argumentere mot at det meste av energien, nysgjerrigheten og mysteriet var fordampet, og at premisset allerede etter den første sesongen føltes tregt og til tider direkte kjedelig. Den andre sesongen viste seg å være narrativt ujevn, ubalansert fortalt, og den forsøkte febrilsk å kickstarte et nytt mysterium, som kun på overflaten liknet en billig kopi av det originale. Sesongen var med andre ord en stor skuffelse, og plasserte seriens fremtid i fare - jo høyere du flyr, jo større blir fallet.

Så derfor kan man lett si at denne tredje sesongen har hatt mye vekt på sine skuldre, og heldigvis valgte produsentene å kraftig ekspandere universets ytre grenser og begi seg ut på ny grunn, i stedet for å gjenta gamle feil, og derfor kan denne sesongen lett ses som en forbedring sammenliknet med forrige, men dessverre er vi fortsatt langt fra mål.

Så la oss oppsummere kort (og det er umulig å ikke spoile noe her for de som ikke har sett andre sesong). Dolores har unnsluppet de nedbrutte, ødelagte restene av Westworld, og er nå besatt av tanken om å finne en del av den virkelige verden som tilhører henne selv og hennes art. Dette oppdraget tar henne med verden rundt, hvor hun til slutt møter på Caleb, spilt av Aaron Paul, som slutter seg til henne på oppdraget, som går ut på å bryte det moderne samfunnet ned, et samfunn som Vincent Cassells enigmatiske karakter styrer med hard hånd. Så langt kan vi gå uten å sige luften ut av noen av seriens narrative overraskelser, og dem bør du nå likevel oppleve selv.

Det er et plott å følge her, men det ser ut til at hovedmålet til produsentene har vært å utvide horisontene, og vise seerne at det er en langt større verden utenfor grensene av de mange Delos-fornøyelsesparkene, og det er presis hva den tredje sesongen gjør. Si farvel til Westworld, for Westworld finner nå sted i... the... real... world. Ta ikke feil, det er utrolig forfriskende å se hvordan ekte mennesker lever i denne verden, og gjennom hele den tredje sesongen har regissører, fotografer og settdesignere gjort en utsøkt jobb med å skape denne utrolig dype og spennende verdenen. Det er elementer av Cyberpunk, elementer av Deus Ex og elementer av Blade Runner - Westworlds kliniske noir science fiction-verden er en fryd å se på.

Denne sesongen er langt mer lineær i sin struktur, noe som den mest hardkokte fansen som meg selv har savnet. Ja, serien er fortsatt konstruert rundt overraskelser av mer eller mindre imponerende form, og selv om noen kanskje anser dette som litt av en klisjé, så er det samlede narrativet i den tredje sesongen mye simplere, letter å forstå og følge, og resultatet er en mer strømlinjeformet utvikling av plottet, og takk for det.

Begge disse aspektene er gode nyheter for en serie som tidligere har kjempet med å bevare fokus, og forsøkt så febrilsk å overraske deg konstant at du konstant forventet å bli overrasket, til det punktet hvor man kun overfladisk følte noe for karakterene på skjermen. Linearitet og simplisitet er kvaliteter som i Westworlds tilfelle er en mer effektiv måte å introdusere oss for et bredere univers, og gi serien et mer direkte fokus. Naturligvis er ikke alt som man tror det er, det er jo Westworld, men la oss bare si at de "overraskelsene" som venter en i den siste halvdelen av sesongen ikke helt lander som man skulle tro.

Men altså, er den tredje sesongen så god? Noe tyder på det, eller hva? Flott verden, bedre narrativt fokus? Men nei, Westworld ser likevel ikke ut til å være helt klar til å røske seg fra sitt gamle jeg, og selv om intensjonen om å unngå samme ruke på veien er tilstede, så klarer de likevel å tråkke i den. Det skal dog sies at alle skuespillerne her leverer flotte prestasjoner, og gjør så sannelig sitt for å løfte materialet så mye de kan.

Men det er bare ikke nok. Først og fremst er det en generell balansemessig ujevnhet i måten karaktergalleriet eksponeres på. Mens visse karakterer, som Dolores, Maeve og Caleb får som oppgave å presse plottet frem, så er visse andre karakterer utelukkende designet til å følge etter. Eksempelvis er Jeffrey Wrights Bernard ikke mer enn en tilskuer, selv om hans materiale foreskriver eller indikerer at han spiller en avgjørende rolle. Likeledes er Ed Harris' William ikke stort mer enn en sirkusklovn gjennom hele sesongen, fylt med sprudlende replikker, men uten makten til å gjøre noe som helst som påvirker det bredere plottet overhodet.

Man kan si at sesong tre på relativt effektivt vis sleper serien inn i en ny æra, og det skjer via ekstremt flotte action-scener, briljant musikk og lekre spesialeffekter. Det er positivt, ta ikke feil av det, men dessverre spøker et gammelt gjenferd stadig i seriens ryggrad, som etterlater oss med noen ergerlige feiltrinn her og der, som virkelig påvirker helhetsinntrykket. Westworld er ikke dårlig, men lever ikke opp til potensialet. Vi krysser fingrene for at de treffer spikeren på hodet neste gang.