Vi har testet Wii!

I all hemmelighet fikk jeg lov til å prøve Wii. Nintendo hadde sendt ut en lang liste over ting jeg ikke fikk lov til å gjøre, og den kan vel enklest sammenfattes ved å si at jeg ikke fikk lov til å gjøre noe utover å spille. Visningen ble holdt i en bunker (jepp) på E3 som var helt forseglet med bankhvelv-liknende dører og fullstendig lydisolering. Selvsagt ...

Nintendo hadde en mann på plass som demonstrerte før jeg fikk prøve selv. Først ut var Wario Ware: Smooth & Touch som inneholder alle de ingrediensene vi har lært oss å elske i serien. Med Wii får vi selvsagt mengder av unike muligheter og Nintendo viser deg akkurat hvordan du skal holde kontrollen i de forskjellige mellomsekvensene. Wario Ware: Smooth & Touch spilles helt uten den lille analoge spaken, og man må hele tiden bytte grep på kontrollen.

Det ble ganske raskt klart at dette spillet er det ultimate hjelpemiddelet for å demonstrere alle Wiis fordeler. I en av grenene skulle man bruke en rockering. Fjernkontrollen måtte da trykkes mot hoften, og så var det bare å rulle på hoftene for å klare minispillet. I en annen gren skulle man låse opp en dør, og det gjorde jeg ved å føre nøkkelen mot låsen, skyve fjernkontrollen fremover så nøkkelen gikk inn i nøkkelhullet, og så vri rundt. Og minispillene kom som perler på en snor. Som vanlig får man 2-3 sekunder på seg for å klare de ulike småspillene, som å riste av seg bobler, bake ut kaker av en deig, eller dytte folk utfor et stup.

Umiddelbart blir jeg vanvittig imponert over den allsidigheten Wii og fjernkontrollen viser, og jeg tipper at Wario Ware: Smooth & Touch kommer til å bli minst like populært som sine forgjengere. Men de som kjøper Wii vil selvsagt ikke bare ha partyspill.

Nintendo var stolte av å vise at dette ikke er en lite gjennomtenkt gimmick, men et produkt som virkelig er kommet for å bli, og som for alltid vil revolusjonere hvordan spill skal spilles. Det fikk jeg se i spill nummer to som het Excite Truck - en frittstående oppfølger til Excite Bike. For å spille spillet holder man fjernkontrollen som et ratt. Man gasser med knappen som heter 2, mens man bremser på A-knappen. For å svinge tilter man håndkontrollen til høyre og venstre. Ettersom spillet er i slekt med Excite Bike, er det selvsagt en turbofunksjon som ligger på styrekrysset, samt at man kan tilte kontrollen fremover eller bakover for å lande i samme vinkel som underlaget og få fartsbonus.

Spillet har som navnet antyder erstattet motorcross-syklene med trucker, men det betyr ikke så mye som man skulle tro. Det kunne nesten like gjerne vært en sykkel man styrte, for fysikken var veldig urealistisk og følelsen av å kjøre bil var lik null. Det ødela dog ikke underholdningsverdien, for spillet var utrolig morsomt. Nintendo har virkelig rett når de sier at Wii gjør spillingen lettere, for dette var så latterlig intuitivt at det savner sidestykke. På den andre siden er Excite Trucks et spill der man helt tydelig kan se at Wii ikke henger helt med på den grafiske utviklingen til Microsoft og Sony. Spillet ser farlig mye ut som et Xbox-spill, og er ikke engang i nærheten av Playstation 3 eller Xbox 360 - men det har jo heller aldri Nintendo påstått.

Deretter var det klart for en riktig overraskelse: Zelda Wii. Nå ja, nesten i alle fall, for Nintendo planlegger å slippe to versjoner av Twilight Princess. Gamecube får en og Wii får en annen. Grafisk sett er de så å si identiske, men på Wii-versjonen får man dra nytte av de unike kontrollmulighetene til å blant annet fiske, skyte pil og bue, kaste bumerang og gjøre hissige angrep med sverd. Det er helt klart en kul løsning som mange sikkert kommer til å sette pris på. Det gjør også Wii til den første Nintendo-enheten som lanseres med et helt nytt Zelda-spill. Dessuten bruker Zelda to hittil hemmelige funksjoner av Wii. Den ene er at den lille analoge spaken også inneholder en bevegelsessensor på samme måte som fjernkontrollen. Det brukes først og fremst når du fisker, der man veiver med den lilla spaken i luften (som om man hadde en fiskesnor med spole og veiv) mens man passer på selve fiskingen med fjernkontrollen. Den andre ukjente funksjonen kommer jeg tilbake til senere.

Et av de spillene jeg håpet mest på å se var Metroid Prime 3. Og jeg ble ikke skuffet. Mot slutten av visningen satte nemlig Metroid Prime 3 Corruption i gang. Som ventet fungerer det perfekt å spille førstepersons skytespill på Wii. Man går med den analoge spaken og sikter med fjernkontrollen. Takket være det svært smidige kontrollsystemet har Nintendo og Retro Studios jekket opp vanskelighetsgraden flere hakk og fiendene angriper fra flere kanter samtidig.

Dessuten inneholder spillet flere lekre funksjoner som gjør at man får være mer delaktig i alt man gjør. Skal du låse opp en dør må man selv ordne alle detaljene. Det lekreste var dog Samus’ laserliknende entrehake som man kan bruke til å dra løs objekter. Når den sitter fast i noe, må man selv dra til seg kontrollen for å få ting til å løsne. Brutalt!

Sist ut var et lite tennisspill som Nintendo ikke har bestemt seg for å gi ut enda. Man styrte aldri sine figurer, bare armene. Min lille figur gjorde nøyaktig det samme som meg, med overraskende bra presisjon. Og som jeg nevnte ovenfor er det en Wii-funktion igjen som jeg ikke har fortalt om. Wii-kontrollen inneholder nemlig en høyttaler som virkelig forsterker spillefølelsen. Ved hvert slag hører man tydelig hvordan ballen treffer racketen med et lavt og umisskjennelig 'whack' før den suser i vei mot motstanderen. Hadde det ikke vært for at jeg ikke kjente ballen, kunne jeg sverget på at jeg slo til noe. I Zelda brukes denne funksjonen for å gi følelsen av at man spenner en tung pil og bue, men det er i tennisspillet den virkelig kommer til sin rett. Dritsmart, Nintendo.

Gjennomvåt av svette forlot jeg Nintendos bunker, mange opplevelser rikere. Nintendo overdrev ikke når de en gang gav Wii prosjektnavnet Revolution. For er det noe Wii er, så er det nettopp en vaskeekte revolusjon.