Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Frostrune

The Frostrune

Suzanne har blitt forvandlet til en tretten år gammel jente som må løse gåter i et norrønt univers. Her er hva hun tenker om opplevelsen.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Gamereactors selvutnevnte ekspert på norrøn mytologi (som forøvrig har en A i norrønt fra UiA) satt seg ned for å teste det atmosfæriske pek- og klikkspillet The Frostrune.

HQ

Spillet er utviklet av Grimnir og utgitt av Snowcannon Games, og har vært i utvikling siden 2013. Det hadde en offisiell lansering 2. februar, i et meget passende lokale, nemlig Vikingskipshuset på Bygdøy.

I spillet påtar du deg rollen som Liv, en 13-år gammel jente som har forlist på en øy. Familien hennes gikk ned med skipet, og hun er nå helt alene. Hun finner fort en liten landsby som har blitt forlatt i hui og hast. Det ulmer fortsatt i ildstedet, mat står fortsatt på bordene, og noen har nylig blotet til gudene. En unaturlig frost hviler over landskapet. Liv oppdager etter hvert at landsbyen ikke er så forlatt som den virket ved første øyekast. Hun blir venner med ånden til en død volve (en slags spåkvinne), som så klart ber henne om et par tjenester. Dermed er gåteløsnings-festen i gang!

The Frostrune

Det må bare sies med en gang: The Frostrune er et kjempepent spill! Alle bakgrunner og omgivelser er tegnet og malt for hånd, med veldig subtile digtale detaljer for å gjøre det hele mer levende. Fossefall, løv som blafrer i vinden, skyer som flyter sakte over himmelen og mark som kravler rundt i lik. Nydelige saker, altså! Spillet vinner stort på det visuelle, men der det virkelig sanker inn gullmedaljer er jo så klart det norrøne innslaget. Grimnir har virkelig gjort et dypdykk i den gammelnorske folkloren og mytologien, og det skinner igjennom i alt av dialog, gåter og løsninger, utsmykninger, arkitektur, figurdesign og narrativ. Det hele føles imponerende troverdig og historisk korrekt. Jeg digger det! Jeg kan ikke huske sist jeg så/leste/spilte noe basert på norrøn mytologi og vikingetiden hvor jeg ikke irriterte meg over tusen småting som er feil*host Vikings host*.

Dette er en annonse:

Lydsporet er også i en klasse for seg, og det er tydelig at sangene har blitt tatt opp i et lokale med meget god klang og akustikk. Det høres helt fantastisk ut!

Gåtene er spennende og varierte, og driver historien fremover. For hver gåte man løser, nøster man opp mer og mer av mysteriet som omgir øya. Det kuleste er at hvis man har litt peiling på norrøn mytologi er en del av gåtene ganske lette å løse. Jeg er strengt tatt en gåteløsingsnovise, men jeg synes The Frostrune er en god blanding av underholdende og utfordrende.

The Frostrune

Så klart, spillet er ikke uten sine feil. Selv om spillet er vakkert, gjør de statiske og håndmalte omgivelsene at det til tider blir vanskelig å skille mellom hva som er bakgrunn og hva som er en aktiv del av spillet. Jeg brukte en del tid på å bare klikke rundt på måfå for å finne hemmeligheter og ting jeg kunne plukke opp. Det jeg brukte lengst tid på var å lete etter en spade og en beverdemning (den er definitvit ikke der du tror den er, og den glir rett inn i bakgrunnen).

Dette er en annonse:

Jeg skulle også ønske at man hadde en dagbok eller noe hvor man kunne lagre diktene og ledetrådene man finner. Hukommelsen min er ikke hva den en gang var for å si det sånn. Hintene man kan sjekke er ikke så mye hint som direkte instruksjoner om hva man skal gjøre, og man må ut i hovedmenyen for å finne dem.

Til tider blir det litt vel mye frem og tilbake mellom de forskjellige områdene etter hvert som man «låser opp» neste steg i en gåte, og det gjør at spillet balanserer på grensen til å bli ensformig.

Og skal jeg virkelig pirke kunne jeg ønske at dialogen hadde litt bedre flyt. Uttalen har jeg ikke så mye å utsette på, men det er tydelig at stemmeskuespillerne synes teksten er veldig fremmed, og da blir replikkene fort litt trege og stakkato. Men som sagt, det er flisespikkeri.

Det som derimot plager meg ganske mye er den narrative delen. Jeg følte historien endte før den i det hele tatt kom i gang. Slutten virket en smule brå og forhastet, og skurken kom litt ut av det blå for min del. Men det kan jo være jeg rett og slett ikke fulgte godt nok med. Det har skjedd en gang eller to før, for å være helt ærlig.

Med så mange detaljer lagt ned i spillet antar jeg at jeg bare forventet... mer. Da rulleteksten kom sigende føltes det ut som om jeg så vidt hadde skrapt i overflaten, som om jeg bare hadde spilt første episode i en serie. Hvem er Liv egentlig? Er hun den fremtidige kona til Livtrase? Er hun viktig? Spiller bakgrunnen hennes noen rolle? Nei, tilsynelatende ikke. Hun er en merkelig løs tråd, og jeg skjønner ikke motivasjonen for å ha henne som hovedfigur. Vi kunne lett vært hvem som helst.

Jeg digger verdenen spillet er satt i, men den er samtidig ekstremt tom og ensom. Spøkelsene er ikke spesielt godt selskap, til tross for at de synger pent. Men der igjen ligger jo mye av atmosfæren.

Kritikk til tross, jeg synes definitivt The Frostrune er spill som er verdt å anbefale. Det er kult, det er pent, og det er himla lærerikt tidsfordriv.

The Frostrune
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Visuelt nydelig, utrolige detaljer, kult konsept, morsomme gåter, god bruk av folklore og mytologi
-
Altfor kort, brå slutt, intetsigende hovedfigur, burde hatt en notatbok for kvad og ledetråder
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
The FrostruneScore

The Frostrune

ANMELDELSE. Skrevet av Suzanne Berget

Suzanne har blitt forvandlet til en tretten år gammel jente som må løse gåter i et norrønt univers. Her er hva hun tenker om opplevelsen.



Loading next content