Test: Sony WH-H900N

Vi har anmeldt noen rett og slett spektakulære hodetelefoner i premium-klassen gjennom det siste året, alt fra Beoplay H9i til Bose QC35 II. Det vitner forsåvidt om et solid og tettpakket marked, men ved flere anledninger har både brukere og andre journalister kunne fortelle oss at vi har oversett en av de virkelig store konkurrentene - som alltid slåss med de andre om tronen - Sony.

Så la oss ta en titt på Sony, eller mer spesifikt Sony WH-H900N, som forsåvidt er et pent produktnavn, og som reflekterer designfilosofien til Sony når de lager disse hodetelefonene. "Itte no knussel", ikke noe overdådig design, bare funksjonalitet, simplisitet og kvalitet. Enkelt og greit.

Når man kikker på WH-H900N så kommer filosofien klart frem. Testeksemplaret er bygget av blålig plastikk, men føles bunnsolid. Hele enheten er ganske uniform og har nesten ingen synlige knapper eller innganger overhodet. Ja, man kan dreie litt på klokkene, og det er både en jack- og micro USB-inngang samt to knapper, men det virker likevel så simpelt at det er merkeverdig.

Men det tar ikke lang tid før man skjønner at selv om WH-H900N ser simpel ut så er det ingenting simpelt med den. La oss starte med funksjonaliteten. Man slår de på med en dedikert knapp, og med den andre kan man slå Active Noise Cancellation av og på, samt aktivere Google Assistant, som er konfigurert opp fra fabrikken. Lyden kan deretter kontrolleres med en rekke touch-kommandoer som utføres på den høyre klokken, trykk to ganger for å pause, dra fingeren bort for å endre sang, eller dekk hele klokken med hånden for å dempe lyden om noen prøver å få kontakt med deg. Det er ingen automatisk stopp/startfunksjon, som er det vi oftest har problemer med på hodetelefoner som disse - og selv om mengden touch-kommandoer er relativt få så fungerer de til gjengjeld upåklagelig - noe som faktisk forekommer rent sjeldent.

Så langt ser det jo riktig bra ut, men det er en annen fordel med det enkle og uniforme designet, nemlig komfort. Sammenlignet med eksempelvis Beoplay H9i så føles WH-H900N mindre, og som et resultat også mindre klumsete. Ikke bare det, men skummet i putene og det imiterte skinnet rundt gjør at hodetelefonene sitter både stramt og utrolig behagelig.

Du får opp til 30 timer med batterilevetid på én lading, og vi oppdaget også at om du bruker en alminnelig telefonlader så får du over en times avspilling på bare ti minutter med lading. Nå, etter du har lest alle disse positive sidene ved hodetelefonene, er det dermed svært viktig at du husker at disse kan bli dine for omtrent 1800 kroner!

Men om lyden er dårlig kan jo hodetelefonene koste så lite de vil, så hvordan er ståa der?
Fantastisk. WH-H900N låter rett og slett fantastisk - iallefall med tanke på prisen. Vi utsatte hodetelefonene for en rekke forskjellige sjangere under testen; den heftige kontrabassen til Miles Davis i Seven Steps to Heaven, det detaljerte lydlandskapet til Mike Sheridan, og den alminnelige indie-rocken til Vampire Weekend. WH-H900N var komplett likegyldig og leverte et detaljert, separert, og dypt lydbilde uansett.

Naturligvis sparker de ikke like hardt som et sett med H9i, og støykanselleringen er ikke like presis og myk som i QC35 II (vi nevnte disse to i begynnelsen av en grunn), men begge disse koster også nesten dobbelt så mye som Sony sine hodetelefoner. Det er dermed svært, svært, svært vanskelig å ikke anbefale et par med WH-H900N, rett og slett. Det eneste som kan dra deg en annen retning er kanskje Sonys noe enkle design, hvor Marshall tilbyr litt mer i samme prisklasse, men er lyd og byggekvalitet dine prioriteringer så er din hodetelefonsøken omme.