Test: iPhone 14 Pro Max

Det er vanskelig å måle reell innovasjon i smarttelefonmarkedet, bortsett fra selvsagt utviklingen vi har sett i det foldbare markedet. Når gjør Apple "nok" mellom generasjoner? Når er det "nok" nytt til å rettferdiggjøre en oppgradering? Hva skal til for å bytte mellom plattformer? Dette er mildt sagt ganske åpne spørsmål, og det virker ved første øyekast som svarene er så subjektive at det kan være vanskelig å navigere.

Så i stedet for å dvele ved potensielt universelle sannheter, er det kanskje mer hensiktsmessig å kartlegge om iPhone 14 gjør "nok" for meg, meg som forbruker som har daglig kjørt OnePlus og Samsung, Sony og importerte Google Pixel-telefoner. Har Apple gjort nok? Er denne generasjonen en av de bedre? La oss se på det.

Jeg synes at hele "spesifikasjonsspillet" er noe slitsomt. Ja, noen ganger er det fornuftig, som med en ny Sony Xperia som står og faller med sin spesifikasjonsliste, men oftere enn ikke gir denne monotone listen egentlig ingen innsikt i hva en smarttelefon kan gjøre for deg som forbruker. Som MrMobile sier (han bør du følge); "smartphones are more than their silicon".

Fra utsiden er iPhone 14 Pro Max seg selv, forstått på den måten at du må lete ganske nøye for å finne den minimalt mindre skjermkanten, eller de granulært større linsene i kamerahuset bak. Det er en gjenkjennelig størrelse, en gjenkjennelig vekt, og en form som jeg fortsatt synes passer perfekt til iPhone som konsept. Kombiner det med Ceramic Shield, en fingeravtrykksresistent bakside, IP68-sertifisering og størrelser på opptil 1TB, så er det ikke umiddelbart noe utsette på konstruksjonen. Vi fortsetter til og med å få en fysisk SIM-port her i ett år til.

Displayet er første stopp, ingen tvil om det. Mens Samsung tidligere strålte med overdådig fargemetning, og en litt høyere lysstyrke målt i NITS på en solrik sommerdag, kan jeg nå uten å nøle si at Apples skjermer på de to Pro-modellene er de beste på markedet i dag. Det er selvfølgelig tekniske årsaker til dette. 2796x1290 ved 460ppi, OLED Super Retina XDR-teknologi, 2.000.000: 1 kontrast, opptil 2000 NITS lysstyrke, silkemyk 120Hz oppdateringsfrekvens og ny LTPO-teknologi også, som kan presse den nevnte oppdateringsfrekvensen ned til 1Hz.

Fargene er skarpe, detaljene er skarpe og Apple kan omsider skryte av å være helt, helt i front av display-gamet. LTPO-teknologien lar også iPhone Pro-modellene endelig ha en alltid-på-modus. Dette betyr at når du låser telefonen, er det fortsatt en litt mørkere versjon av din iOS 16-bakgrunn og låseskjerm-widgets å spore, og du kan også se varslene dine nederst. I motsetning til mange Android-produsenter er det hele i full farge, og er faktisk ganske tydelig. Du må bare venne deg til å ikke strekke deg etter den fordi du automatisk tror den ikke er låst, men etter noen dager er det virkelig ikke noe problem. Tvert imot kan man enkelt berømme Apple for å gi den en alltid-på som viser bakgrunnen du kanskje har brukt litt tid på å designe, samt nyttige fargemettede varsler.

Selv om andre, som The Verge og Marques Brownlee, har opplevd at dette tømmer batteriet, har iPhone 14 Pro Max vart i to dager mellom ladingene for meg, og det er med ganske mye bruk, så det er veldig vanskelig å klage når Android-enheter med samme funksjonssett holder noe som likner halvparten, i hvert fall for meg.

Ok, skal vi snakke Dynamic Island nå? Ja, Apple føler behov for å navngi alt, og selvfølgelig er det litt fjollete. Men dette lille aktivitetsknytepunktet er ikke det i det hele tatt. Tvert imot er det en ganske sentral endring av Apples brukergrensesnittparadigme, som kobler sammen noen tidligere separerte funksjoner og animasjoner, og endrer ens forventninger til hvor man skal se på skjermen. Den lille "pillen" på toppen huser fortsatt selfie-kameraet og FaceID-sensoren, men den kan nå utvides og forvandles for å gjøre deg klokere på hva som skjer i bakgrunnen. Den utvides når FaceID leter etter et gjenkjennelig ansikt, den viser en timer hvis du har en aktiv, og gir deg en oversikt over musikken som spilles. Det som tidligere befant seg i forskjellige steder i iOS-brukergrensesnittet, er nå samlet på ett sted. Flere apper vil kunne bruke Dynamic Island i løpet av høsten, men allerede nå var det overraskende for meg å se favoritter som Spotify, Audible og Skype fungerer.

Det er verdt å merke seg at dette ikke er noe jordskred av en funksjon. Det er en Apple-løsning på et Apple-problem, men ganske raskt ble jeg begeistret helhetsinntrykket det ga. Det gjør bare telefonen mer begagelig å bruke.

Innvendig finner vi en A16 Bionic og 6GB RAM, den er produsert med Apples splitter nye 4nm-prosessor, som igjen er et hakk for teknisk i forhold til hvordan den føles å bruke. Men kanskje det fortsatt er verdt å nevne at i GeekBench fikk vår 14 Pro Max en poengsum på 5491 mot Snapdragon 8+ Gen 1 i OnePlus 10T med 4022. Når det er sagt, så har det skjedd så mye med iOS de siste årene, fra introduksjon av widgets til en tilpassbar låseskjerm og nå alltid-på. Det er en så flytende opplevelse, så sammenhengende, som alene gjør det vanskelig å bytte tilbake.

Dette er selvsagt også det Apple ønsker, men jeg føler mer og mer at Apples såkalte "walled garden" handler mer om sammenhengende programvare, fremfor brutal manipulasjon. Sømløs betaling med Apple Pay, solid kjøring gjennom Apple CarPlay, utmerket samhørighet med AppleTV, AirPods og AirPods Max (alle ting jeg bruker daglig), økosystemet er bare... vel, så bra nå at det ikke er behov for samme hengelås på døren.

Det fører meg til samme konklusjon som i fjor. Apple tilbyr en solid konstruert smarttelefon, med solide funksjoner, solid programvare og et fantastisk økosystem. Det er bare en utmerket følgesvenn. Jeg vil imidlertid si at Apples Smarthjem-satsing glimrer litt med sitt fravær, og bare det at det ikke er lansert en HomePod her til lands ennå, det er for dårlig.

Til slutt er det kameraet. Nøkkelinnovasjonen her er at Apple endelig etterlater 12 megapikselsensoren på hovedlinsen, og vi har nå en 48 megapikselsensor i stedet. Det er en økning på 65% sammenliknet med fjoråret, og selv om Apple bruker en pikselbinning-teknologi som grupperer piksler slik at bildet fortsatt er 12 megapiksler, er det så mye mer data, detaljer, i hvert bilde. I tillegg får vi en ny Focus Shift OIS-stabilisator og objektivet er nå f/1.7.

Til slutt er det kameraet. Nøkkelinnovasjonen her er at Apple endelig lar 12 megapikselsensoren stå på hovedlinsen, og vi har nå en 48 megapikselsensor i stedet. Det er en økning på 65 % sammenlignet med fjoråret, og selv om Apple bruker en pixel binning-teknikk som grupperer piksler slik at bildet fortsatt er 12 megapiksler, er det så mye mer data, detaljer, i hvert bilde. I tillegg får vi en ny Focus Shift OIS-stabilisator, og objektivet er nå f/1.7.

Resultatet ser ikke ut til å bli helt 1/1, men for meg var oppgraderingen ganske tydelig, uansett om jeg skjøt i ProRAW, hvor du får hele 48 megapikslers sensor uten binning, eller helt standard. Den større sensoren kunne klart samle hente mer lys, spesielt i situasjoner med naturlig dårlige lysforhold, og mer spesifikt ga den også en mer naturlig bokeh, det vil si bakgrunnsskarphet, som ikke oppnås gjennom programvare via teleobjektivet, men ganske naturlig ved å ha et lavere dybdenivå.

Det er også en ny 2X-innstilling som ikke zoomer digitalt, men gir den en optisk innstilling som kan gjøre bruk av den større sensoren. I tillegg kan du også filme i 4K/30fps i Cinematic Mode, som kan flytte fokus gjennom automatisk ansiktsgjenkjenning. Det gjør definitivt denne funksjonen mer nyttig enn i fjor. Kombiner det med en bedre makro-innstilling på ultra-wide, og så har du et kamerasystem som riktignok ikke sier "100X SPACE ZOOM" på baksiden, men som likevel leverer de skarpeste og mest sammenhengende bildene og videosekvensene på markedet. Fun fact; jeg filmer EV Hour-videoene våre med en iPhone 14 Pro Max fordi kvaliteten rett og slett er så knallgod.

iPhone 14 Pro og Pro Max er ikke noe mesterverk. De kommer ut for hyppig til å kunne presentere overdådige fordeler sammenliknet med fjorårets modell, men det er enda tydeligere enn forrige gang at Apple, de siste årene, former den ultimate smarttelefonen. Og for meg, som har vaklet mellom Android og iOS i årevis, er denne 14 Pro Max noe veldig, veldig spesielt.