Prince of Persia: The Forgotten Sands

Noen i Ubisoft fikk det antagelig for seg at overgangen vi opplevde fra en glad prins i Sands of Time, til en mørkkledd emo-prins i Prince of Persia: Warrior Within var noe brutal. Dermed måtte de utvikle et spill til for å fortelle spillerne at det var ikke bare for å tilfredsstille et økende ramaskrik om mer vold og blod i spillene - men fordi prinsen vår har vært igjennom en svært traumatisk reise. En flammedemon har fått det for seg at noen i den kongelige rekken er ute etter ham - og av den grunn må han drepe alle kongelige han kommer over. Men isteden for at prinsen pakker sakene sine og rømmer så fort han bare kan, sliper han sverdet og tar turen inn i byen demonen angriper.

Versjonen jeg fikk spille var relativt upolert, og noen av spillets elementer fungerte ikke helt slik de var tiltenkt - men forhåpentligvis har Ubisoft satt poleringsmaskinene på full guffe slik at vi ikke trenger å kjempe mot grafikkproblemer og andre kjipe glitsjer.

Jeg startet med et skikkelig basketak. Plutselig dukker det opp 20-30 fiender rundt oss, og jeg blir tvunget til å dra frem sverdet. Dette er ikke den største fighten spillet kan by på, men følelsen av at oddsen ikke akkurat er på min side er særdeles tilstedeværende.

Kampmekanikken er ikke voldsomt elegant eller veldig avansert, men den fungerer. Når det er så mange fiender på scenen samtidig blir det mer et spørsmål om å holde kontroll på mengden med fiender enn å levere stilfulle komboer. Nedslakting av fiender vil gi prinsen erfaringspoeng som kan benyttes til å utvikle hans egenskaper. Etterhvert vil prinsen vinne kontroll over de forskjellige elementene - noe som kan være til hjelp i tøffere kamper.

Så langt har Prince of Persia-spillene hvilt tung på den massive plattformdelen i serien. Umulige hopp, smyging gjennom intrikate feller og løping langs vegger har vært noen av seriens kjennetegn. Det ser ikke ut til at The Forgotten Sand tilbyr færre utfordringer på plattform-fronten. Dessverre var det ikke så mye av dette jeg fikk testet ut i denne versjonen. Det lille jeg fikk anledning til å teste så ut til å fungere relativt greit - selv om spillet til tider var uforholdsmessig urettferdig mot meg og kontrollene ikke alltid var helt på nett.

Muligheten til å spole tiden tilbake noen sekunder er fortsatt der, noe jeg setter stor pris på. Nøye beregning av hopp er fortsatt svært viktig for å kunne forbigå mange av hindringene - spesielt når man må fryse vannsøyler og klatre på dem for å komme seg frem dit man skal. De fleste plattformelementene føltes noe ubalanserte, så vi satser på at dette er noe av det som mottar mest overhaling før spillet slippes. Et plattformspill hvor plattformbiten ikke fungerer er ikke rare spillet...

Teknisk sett er ikke spillet noe under. Grafikken varierer fra helt grei til svært stemningsskapende. Scener med kamp i bakgrunnen, eksplosjoner som gjør fremgangen din litt mer vrien, samt skyer av brennende piler gir en veldig intens opplevelse. Mens andre omgivelser ser nærmest tafatte ut og gir ikke inntrykk av å ha fått særlig mye kjærlighet fra verken designer eller utvikler. Lyden spillet byr på er også av noe varierende kvalitet. Musikken er i beste Prince of Persia-stil og passer svært godt til spillets stemning og omgivelser, mens stemmeskuespillet fortsatt virker litt uferdig.

Det er fortsatt en måneds tid til spillet utgis - og vi håper at Ubisoft klarer å få rettet de problemene spillet så ut til å ha. Dersom de klarer det, så kan det være at reisen sammen med den persiske akrobaten kan bli en spennende affære.