PC Engine CoreGrafx Mini

Om du ikke er altfor kjent med PC Engine eller TurboGrafx-16 kan du ikke klandres for å ikke vite at det er en og samme konsoll. Den tok virkelig av i Japan på 80- og 90-tallet, men ble aldri like populær på denne siden av dammen. Dårlig støtte og sen ankomst må ta ansvaret for dette, men Konami har nå bestemt seg for å gi PC Engine/TurboGrafx-16 en ny sjanse. Sammen med hardware-spesialisten Hori har de nå gitt konsollen en dugelig mengde hjerte/lungeredning og gitt oss en minikonsoll som kan ta steget inn i retro-gjenoppståelsen sammen med Sega, Nintendo, og C64. Men klarer den å holde følge med de andre mini-utgavene, eller har konsollen nok en gang kommet for sent til festen?

La oss begynne med å se på maskinvaren, som ved første øyekast ser og føles bra ut. Denne kan du trygt vise frem sammen med de andre minikonsollene, selv om den kanskje forsvinner litt i bakgrunnen sammenlignet med den flotte NES Minien eller kurvene til Mega Drive.

Kontrolleren i seg selv er en fryd, og inkluderer turbofunksjoner for både A- og B-knappene. Det er i seg selv kanskje ikke voldsomt imponerende, men det er et friskt forsøk på å gi spilleren mer funksjonalitet, og det er litt kult samtidig. Den ligger veldig godt i hånden, og føles rett og slett fenomenal ut å bruke. Responsive knapper og en tre meter lang kabel resulterer i intet annet enn en stor tommel opp fra oss. Et lite skår i gleden finnes dog, da det kun følger med én kontroller i esken. Så om du ønsker å spille sammen med noen andre må du punge ut litt ekstra.

Konsollen er stappfull av spill. Dog er brorparten av de kun tilgjengelig med japansk tekst, noe som gjør de litt vanskeligere - eller i enkelte tilfeller helt umulig - å spille (om du ikke kan japansk da). Etter å ha gått gjennom listen over spill så har vi kommet frem til at: utenom retro-entusiaster og japanofile så er PC Engine CoreGrafx Mini ett must for shmups-fans. Til tross for at de engelske og japanske spillene har et par overlapp, så har begge sidene et fantastisk utvalg med shoot-em-up-spill av klasse! Velkjente klassikerne som R-Type og Gradius boltrer seg sammen med mindre kjente (men fullgode) spill som Soldier Blade, så kvaliteten er jevnt over høy.

Selv om du nok ikke har hørt om mange av spillene (mange av de var helt ukjente for oss) så er det fremdeles mange småperler å finne. Retro-rollespill er ofte veldig trege sammenlignet med mer moderne utgaver, men heldigvis er det få spill man nærmest må lese seg gjennom. (Vi hoppet forståelig nok over de tekst-tunge japanske spillene.) Heldigvis er det mange forskjellige sjangere å velge mellom. Bilspill, plattformere, og til og med en glemt perle av et pinball-spill ved navn Alien Crush. En god del Bomberman-spill er også å finne, men det gjør dessverre fraværet av en ekstra kontroll enda mer irriterende.

Totalt (dog med et par duplikater) kan mini-konsollen skilte med 57 spill. Det er litt for mange å gå igjennom enkeltvis, men likevel var det et par interessante titler som fenget øyet vårt. Ikke at spillelisten var fri for mindre spektakulære spill, vi prøvde en særs lavkvalitetsplattformer kalt J.J.& Jeff som vi aldri har lyst til å spille noensinne igjen. Heldigvis var det flere gode opplevelser enn dårlige for å kompensere. Blant disse finner man det turbaserte taktikkspillet Military Madness, Victory Run hvor man må sno seg inn og ut av trafikken, og det legendariske hockeymaskekledde Splatterhouse. Alt i alt så hadde vi nok det mest gøy med TurboGrafx-16 siden av minikonsollen, hovedsakelig fordi vi slapp å knote med språkproblemene.

Prismessig gjør ikke PC Engine CoreGrafx Mini det like bra, dessverre. Du må punge ut med £100 britiske pund for å sikre deg den, og vi har enda ikke fått den i Norge så du må nok belage deg på å besøke Amazon for å få den i hus. Det er lurt å merke seg at dette er uten en andre kontroller. Om du ønsker å skaffe en multitap for å støtte maks antall spillere ender du opp med mer enn dobbel pris! Så ved å sette prisen såpass høyt bør kvaliteten matche. Heldigvis har vi ingenting å utsette på når det kommer til emuleringen av spillene, og alt kjørte uten problemer eller hakking.

Man kan velge mellom fem forskjellige størrelselforhold (inkludert en spesifikt designet for TurboExpress som nok er litt for liten til dagligbruk, men vi elsker at de har tatt den med!), og man kan velge et CRT-filter om man ønsker maks retro-innlevelse. Likevel synes vi at menyen er litt vanskelig å ha med å gjøre, og det blir ikke alltid like godt forklart hva de ulike symbolene betyr/funksjonene gjør. Å bytte mellom de to forskjellige konsollene - en særdeles viktig del av 2-i-1 oppelvelsen - får overraskende lite oppmerksomhet, noe som virker som et pussig valg.

Etter å ha spilt de inkluderte spillene en god del var det ikke den nydelige pixelgrafikken som fjetret oss mest (og det sier noe, en del av spillene ser skikkelig bra ut), men musikken. Okay da, det var en og annen synth-tung intromelodi som kanskje ikke funker like bra den dag i dag. Men liker du chiptunes har du skikkelig mye å glede deg til!

Så ja. Vi har hatt et par bra dager sammen med PC Engine CoreGrafx Mini men vi kommer likevel ikke unna at den koster en halv skjorte. At man må kjøpe ekstra kontrollere i tillegg hjelper ikke. Kombinierer man dette med den originale konsollens lunkne historie så får man et nisjeprodukt som ikke helt har samme appellen som de andre mini-konsollene.
Mengden spill veier litt opp (du kan finne en oversikt her) og man legger merke til at en god del arbeid har blitt lagt i å produsere denne grå boksen. Så om du er en fan av retrospill, eller bare liker bra shmups har du en god opplevelse i vente.