Sjarmtrollene i Pikmin-spillene slutter aldri å fremkalle et smil hos spilleren. De små planteskapningene til Nintendo stiller alltid opp, klare til å hjelpe spilleren med å overkomme store utfordringer i en verden hvor farer truer rundt hvert hjørne. Pikmin-spillene viser at med samarbeid og godt lederskap kan selv små skapninger håndtere store utfordringer.
Med Hey! Pikmin tar serien et steg bort fra sin klassiske stil. De tre første Pikmin-spillene var alle sanntidsstrategispill hvor man kontrollerte de små planteskapningene over et større område, ga dem ordre og løste utfordringene på "slagmarken" fortløpende. Denne gangen overlater imidlertid Nintendo lisensen til utviklerne i Arzest, et mindre studio som står bak titler som Yoshi's New Island og 3DS-versjonen av Mario & Sonic at the Rio 2016 Olympic Games. Resultatet er ikke et strategispill, selv om 3DS absolutt er en egnet plattform for den slags, men et todimensjonalt plattformspill.
En variasjon i spillestil og tempo kan være en fin ting, men plattformspill er ikke akkurat mangelvare til Nintendo-konsoller. Dette gjør at listen legges enda høyere, og det tar ikke lang tid før man merker at Hey! Pikmin mangler det lille ekstra som skal til for å skille seg ut i mengden. Der sjarmtrollet Yoshi sjarmerer deg i senk i Yoshi's Woolly World (både på Wii U og 3DS) og Kirby gir deg en akkurat passe mengde utfordring i Kirby: Planet Robobot, makter dessverre ikke kaptein Olimar og Pikmin-skapningene han allierer seg med å skape den helt store opplevelsen.
Det betyr ikke at spillet er uten sine meritter. Tvert imot, Hey! Pikmin er et koselig lite sommerspill hvor kaptein Olimar nok en gang må høste assistanse fra Pikmin-skapninger i alle fasonger og varianter. Nærmere bestemt må Olimar denne gangen ha hjelp til å samle et råstoff kalt sparklium for å få fart i sitt krasjlandede romskip igjen. Sparklium finner man på de forskjellige brettene i form av gylne eikenøtter, men de største mengdene med sparklium får man ved å samle en av de tre samleobjektene som befinner seg på hvert brett. I klassisk Pikmin-stil er dette rester av en tidligere sivilisasjon ikke helt ulik vår, og det er alltid morsomt å lese kaptein Olimars beskrivelse av forskjellige dagligdagse gjenstander hvor han spekulerer på hva de kan ha blitt brukt til.
Selve spillformelen er relativt lik den du finner i andre todimensjonale plattformspill: Olimar blir fraktet til starten av et område og må forsere hindringer og fiender på veien frem mot målet. Underveis møter han på Pikmin som hjelper ham på veien. Planteskapningene har forskjellige egenskaper ut ifra hvilken farge de er: Røde Pikmin er generelt sterkere og tåler ild, gule Pikmin tåler elektrisitet og kan kastes lengre og høyere på grunn av sin kroppsvekt, og blå Pikmin er de eneste som tåler vann. Skuffende nok introduserer ikke spillet oss for nye Pikmin-arter, selv om Pikmin 3 viste oss at godt implementerte nye arter er en fin måte å videreutvikle serien på.
Spillet er ikke særlig vanskelig, med mindre du tar sikte på å samle absolutt alt av samleobjekter og finne alle alternative veier. Selv da legger spillet seg på en veldig snill vanskelighetsgrad, og det er tydelig at utviklerne her tar sikte på å vinne et nytt og kanskje ungt publikum for Pikmin-serien. Det kan fungere, men da burde spillet til gjengjeld ha vært litt mer variert.
For hovedproblemet med Hey! Pikmin er at det fungerer best i svært korte doser om gangen. En bane eller to om dagen er nok før man begynner å gå lei. Banene mangler det store særpreget som skiller dem fra hverandre eller gjør dem minneverdige, og uten de store utfordringene blir behovet for den slags variasjon enda større. I små og korte doser er spillet derimot utrolig sjarmerende og avslappende. Det er noe med musikken og den helhetlige settingen hvor man får se naturen fra en lilleputts perspektiv som alltid har gjort Pikmin-spillene til en digital lykkepille, og Hey! Pikmin er intet unntak.
Helt fritt for organisering er spillet heller ikke. Mellom hvert brett kan du ta med alle Pikmin du har samlet til en Pikmin-park, hvor du setter dem til å rydde og luke i forskjellige deler av parken ut ifra hvilke evner og styrker de har. Dessverre er denne delen av spillet ytterst begrenset, og en solid oppjustering i denne delen av spillet kunne virkelig gitt gamle Pikmin-spillere noe ekstra å glede seg over.
Det man får i Hey! Pikmin er rett og slett det man ser ved første øyekast: Et todimensjonalt plattformspill hvor man kan kaste Pikmin på fiender og gjenstander slik at de hjelper deg gjennom brettet. Det byr på akkurat nok underholdning så lenge det varer, og passer veldig godt i sommervarmen når man trenger noe lett og enkelt å slappe av med. Bare ikke forvent deg et spill som er best i klassen eller som overrasker deg med uendelige innovasjoner.