Grid: Autosport

Grid: Autosport er både storslagent og puslete på én og samme tid. På den ene siden er dette det mest omfattende racingspillet rutinerte Codemasters har gitt ut. På den andre siden er det en slags ventetittel. Bær over med meg mens jeg prøver å forklare hva jeg mener.

Gjennom årene har britiske Codemasters (nå Codemasters Racing ettersom de har gitt opp alt annet enn bilkjøring) opparbeidet seg en formidabel kompetanse på alt som har med digital bildekk å gjøre. Mot slutten av det glade 90-tallet (jeg var i hvert fall glad fremdeles) la de grunnlaget med Colin McRae Rally- og TOCA Touring Cars-serien, og i takt med kalenderen utviklet de seg videre med spill som Race Driver: Grid, Dirt-serien og Formel 1-spillene. Gode spill, alle sammen.

I Grid: Autosport blir du servert alt de har jobbet med fra da til nå (innen racingspill), minus rallybiten. Opplegget er det samme som før, da man fortsatt skal jobbe seg gjennom sesonger, men fokuset på å bygge sin egen garasje mens man skaper et navn for seg selv har blitt dempet (med unntak av i multiplayer, der man har en garasje). I stedet handler spillet om selve kjøringen. Denne er fordelt over fem disipliner, nærmere bestemt Touring, Endurance, Open Wheel, Tuner og Street.

Touring-løpene dreier seg om tette og brutale og løp på bane i såkalte Touring-biler. Dette er bare et fint ord for racing med det man kan kalle «vanlige biler», altså biler som er designet for å bli solgt til vanlige folk. Det er naturligvis ikke snakk om små konebiler, men man ser ingen rå sportsbiler med unødvendig store (og bensintørste) motorer.

I Endurance-løpene er bilparken en helt annen, da denne disiplinen dreier seg om langvarige løp med blodtrimmede fartsmonstre. Ettersom man kjører langt og lenge er måten du disponerer dekkene dine viktig i Endurance, da sjåfører som kjører aggressivt og voldsomt for tidlig vil slite når gummien ikke klarer å gjøre jobben sin lenger.

Open Wheel dreier seg om enda større presisjon enn Endurance, og kaster deg ut i løp bak rattet til Formel 1-biler. Disse er naturligvis de raskeste i spillet, men de er også de mest sårbare og de mest krevende å kontrollere. De skiller seg derfor kraftig ut fra bilene i Tuner-disiplinen, der alt handler om show og publikumsjubel. I Tuner kontrollerer man lekre sportsbiler mens man takler utfordringer som Drift Duels, som kort fortalt dreier seg om å sladde mest mulig, og Time Trails. I de sistnevnte løpene må kjempe mot klokka, mens du slynger deg gjennom saktegående (i forhold til ditt tempo) trafikk. Kjente og kjære øvelser for folk som har spilt de tidligere Grid-spillene.

Til slutt har vi Street-disiplinen, som ligger tettest opptil Grid i klassisk forstand. Hektiske løp i lukkede bymiljøer, der ferdighet og kontroll må kombineres med litt guts og litt småknuffing for å komme øverst på pallen.

Alt sammen føyes inn under Grid-fanen ettersom spillmotoren tydelig er basert på nettopp Grid-serien. Faktisk føler jeg meg nokså sikker på at Autosport bruker den samme motoren som Grid 2, men noen mindre endringer for å tilpasse seg de ulike biltypene.

Spillet er ikke like utilgivelig som Formel-1-spillene, men det er på ingen måte snakk om arkaderacing. Det fine med Grid-serien har hele tiden vært den nydelige blandingen av arkade og simulator, og denne finner du også Grid: Autosport. Hvis du velger å skru på alle hjelpemidler får du en tilgjengelig og enkel (vil mange si) kjøreopplevelse, som fremdels krever at du ikke holder gassen i bånn absolutt hele tiden. Velger du å skru av alle hjelpemidlene får du derimot en mer krevende opplevelse, der du sannsynligvis må gå inn og gjøre finjusteringer på bremsebalanse og girkasse før du får alt som du vil. De færreste racingspill byr på «the best of both worlds» på denne måten, og man trenger ikke være bilspillekspert for å skjønne at Codemasters vet hva de driver med.

Grid: Autosport er nemlig en fin pakke, en slags greatest hits om du vil. Hvis de hadde slengt med rally á la Dirt-serien hadde den blitt enda bedre (da måtte de imidlertid kalt det noe annet en Grid), men det likevel en god pakke. Codemasters leverer alltid gode spill, ikke nødvendigvis fantastiske, men alltid gode (hvis man holder seg til racingspill og ser bort fra fadeser som Bodycount). Det er pent å se på (i hvert fall på PC), lyden er god, og bilene oppfører seg slik man forventer av et moderne racingspill. Man kan kjenne at hjulene tar tak i asfalten og godfølelsen man får når man virkelig nailer en sving (og deretter hele banen) er på plass. Som i tidligere Grid-spill har du en lagkamerat også denne gangen, som du attpåtil kan kommandere til å være enten forsiktig (for å prøve å beholde plasseringen sin), eller aggressiv (for å rykke oppover i feltet). Når det er sagt er lagkameraten din like udugelig som i de tidligere spillene (i hvert fall foreløpig - utviklerne jobber fortsatt med dette), så det er stort sett opp til deg å gjøre jobbe. Og det er i grunnen greit. Jeg har alltid likt racingspill som først og fremst dreier seg om bilkjøring.

Basert på smakebiten jeg har fått prøve virker med andre ord Grid: Autosport som et solid racingspill, men det er heller ikke noe mer enn det. Alt er vellaget, men du får ikke noe du aldri har sett før. Snarer tvert imot får du alt du har sett før (minus rally) i én og samme pakke. Det er pent nok, men det er ikke grensesprengende pent. Det skriker ikke next-gen på noen som helst slags måte, og selv om det ikke er en uinspirert produksjon er det likevel tydelig at Codemasters ikke legger sjela si i dette. Menyene er enkle, og både bilene og banene har vi sett før i andre titler. Det er derfor naturlig å tenke at dette er en slags ventetittel, som de gir ut mens de klekker ut noe virkelig briljant til den nye konsollgenerasjonen.

Å skulle gi en kjøpsanbefaling kun basert på de første par timene med et spill, er i overkant prematurt. Likevel tør jeg å spå at dette blir et godkjent bilspill, som vil falle i smak hos folk som har tatt en pause fra Grid og Codmasters, samtidig som kjernefansen vil se på det som en i overkant dyr DLC-pakke til Grid 2.