Norsk
Gamereactor
artikler
Earthbound

Gode Gamlereactor: Earthbound

Earthbound er ikke det mest allment kjente Nintendo-spillet, men det er uten tvil ett av de mest særegne. Bli med når Ingar går gjennom sitt første møte med Ness og gjengen!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Gode Gamlereactor er artikkelserien vår om retrospill. Noen ganger går vi tilbake til gamle klassikere fra barndommen, mens andre ganger skriver vi om gamle spill vi tester for første gang.

Forrige gang fortalte Ingar om sitt gjensyn med Star Wars Jedi Knight II: Jedi Outcast. Denne gangen tar han for seg sitt første møte med Earthbound, et rollespill fra Nintendo som mildt sagt er utenom det vanlige.

De fleste som har spilt Super Smash Bros.-spillene kjenner Ness, som har vært et fast element i serien helt siden begynnelsen. Hvis du er så gammel som meg at Nintendo 64-spillet var ditt første Super Smash Bros-spill er sjansen også stor for at dette var første gang du hørte om Earthbound, eller Mother 2 som det heter i Japan. Kanskje ikke så rart, for med mindre du fulgte aktivt med på importscenen og internasjonale spillnyheter på 90-tallet (noe som krevde litt mer av deg enn det gjør i dag, ettersom spillnyheter på internett var et nokså underutviklet felt på den tiden) var Earthbound et ukjent spill for oss i Europa. På grunn av sin tilsynelatende enkle stil og beskjedne salgstall i USA ble Super Nintendo-rollespillet aldri lansert på disse trakter, og Earthbound fikk dermed ikke så mye oppmerksomhet hos oss før hovedpersonen Ness gjorde oss bevisste på at dette spillet eksisterte.

I dag er derimot situasjonsbildet vesentlig annerledes. Earthbound har blitt det man kan kalle en kultklassiker, med en særdeles dedikert fanbase som skriker mot Nintendo etter hver Direct-sending fordi den japanske spillgiganten fortsatt ikke har kommet med en offisiell internasjonal lansering av Mother 3, oppfølgeren til Earthbound. Earthbound har inspirert en rekke kjente navn opp gjennom årene, fra South Park-skaper Trey Parker til Undertale-virtuosen Toby Fox, og sistnevnte spill bærer absolutt Earthbound-DNA i seg. Hvorfor har dette merkelige og lenge ukjente SNES-rollespillet fått denne statusen? Det er et spørsmål jeg lenge har lurt på, og etter en gjennomgang av spillet i månedene rundt årsskiftet har jeg fått noe som minner om et svar.

Dette er en annonse:
Earthbound

Ved flere anledninger har jeg tenkt at jeg må sjekke ut hva dette Earthbound-hysteriet handler om, ikke minst fordi jeg har en svakhet for japanske rollespill fra tidlig 90-tallet og særlig til Super Nintendo. Likevel har det bare blitt med tanken, til tross for at spillet har blitt tilgjengelig for oss europeere i flere omganger. Vi fikk spillet offisielt lansert til Wii U Virtual Console i 2013 (som snart legges ned i skrivende stund), og spillet var også blant de 21 spillene inkludert i SNES Mini da denne ble lansert i 2017. Jeg eier begge utgavene og har forsøkt å starte opp spillet flere ganger, men som regel har motivasjonen stoppet opp etter en times tid. Det som viste seg å bli sparket bak som jeg trengte var muligheten til å ta med meg spillet overalt i form av SNES-tjenesten på Switch, pluss at spillet ble stemt frem som neste prosjekt av retrospillgruppen jeg leder på fritiden. Sistnevnte forpliktet meg til å gjøre en litt mer iherdig innsats denne gangen, og kombinert med tilgjengeligheten som Switch-versjonen gir har jeg endelig fått oppleve et rollespill som må sies å være utenom det vanlige.

Bakgrunnen for Earthbound er interessant nok i seg selv. Spillet ble utviklet av Ape Inc., et selskap som i 1995 ble innlemmet i Creatures, ett av eierselskapene bak Pokémon, noe som forklarer hvorfor det er noen elementer av Earthbound-DNA å spore i den serien også. Utviklingen ble ledet av Shigesato Itoi, som utenom Mother-serien er best kjent som forfatter, skribent og redaktør for nettsiden/selskapet "Hobo Nikkan Itoi Shinbun" (Almost Daily Itoi Newspaper). Her kjenner vi ham kanskje best som stemmeskuespillerrolle som faren til Satsuki og Mei i Min nabo Totoro. Overraskende nok hadde Itoi ingen datakunnskaper før han ledet arbeidet med Mother, så alle linjene han hadde skrevet i manus måtte leses høyt mens en ansatt tastet inn linje for linje på en datamaskin for ham. At Itoi er en ivrig Monopol-spiller og president for den japanske Monopol-foreningen er ikke like relevant for Earthbound, men en artig kuriositet tross alt.

Earthbound
Satoru Iwata, som var Nintendo-president mellom 2002 og 2015, var sentral i utviklingen av Earthbound. Kanskje det kan forklare hans merkelige humoristiske sans?
Dette er en annonse:

Utviklingen av Earthbound begynte kort tid etter dens forgjenger, Mother (utgitt på Wii U som Earthbound Beginnings i 2015), men viste seg fort å gå i stampe. Etter fire år i utvikling var spillet fortsatt ikke lansert, noe som var ekstremt lenge for et spill på den tiden. For å løse opp i flokene allierte Ape Inc. seg med HAL Laboratory, studioet bak Kirby-spillene og hvor Super Smash-pappa Masahiro Sakurai jobbet på den tiden. Sjefen for HAL Laboratory på den tiden var imidlertid en annen spillegende: Satoru Iwata, presidenten for Nintendo fra 2002 til sin død i 2015. Iwata er kjent for å ha vært en ekstremt dyktig programmerer, og i boka Ask Iwata forteller Iwata om hvordan han ble brakt inn fra HAL Laboratory til Ape Inc. for å berge prosjektet. Iwata tok en kikk på prosjektet og sa til Itoi at det var to måter å berge prosjektet på: «Working with what we have, it would take two years to fix things up. If you don't mind starting from scratch, we could be done in half a year.» Teamet bestemte seg for å begynne fra bunnen av, og ettersom de kunne gjenbruke mye av materialet de hadde bygget seg opp gjennom fire år kom prosjektet i havn etter seks måneder. Deretter gjensto seks måneder med finpussing før spillet til slutt ble lansert etter en total utviklingsperiode på fem år.

Lanseringen av spillet gikk bra i Japan, hvor Mother 2 solgte en halv million eksemplarer. I USA var derimot historien annerledes, mye takket være en av spillhistoriens kanskje rareste reklamekampanjer. Nintendo brukte to millioner dollar på å reklamere at «This game stinks», og for å illustrere poenget kunne du skrape på gjenstandene i annonsen for å kjenne på den fæle lukta. Kombinert med at spillet har en grafisk stil og fremtoning som fikk det til å virke litt barnslig i 1995, spesielt i kampen mot spill som Donkey Kong Country eller de helt nye konsollene Sega Saturn og Sony PlayStation, fant spillet veien hjem til kun 140.000 amerikanske eiere. At inntrykket om barnslighet ikke stemmer er noe vi kommer tilbake til, men med en slik reklamekampanje kan vi ikke akkurat klandre amerikanske spillere på 90-tallet for å ha vært skeptiske. Skjønt, med tanke på hva en komplett utgave av spillet går for i dag er det i hvert fall noen der ute som er glade for at spillet ikke ble en salgssuksess.

Earthbound
Ikke akkurat spillhistoriens beste reklamekampanje...

Om du trosser alle advarsler om spillets odør får du servert historien om den unge gutten Ness fra byen Onett i Eagleland, et slags skråblikk på USA fra et utenforperspektiv. En natt krasjer en meteoritt i nabolaget, og da Ness utforsker meteoritten møter han den snakkende fluen Buzz Buzz. Buzz Buzz kommer fra fremtiden for å advare mot Giygas, som om ti år har overtatt hele verden, og bare Ness og vennene hans kan stoppe ham ved å samle åtte melodier som kan forene verdens krefter. Ness legger dermed ut på en reise for å møte Paula, Jeff og Poo, som alle har spesielle talenter som gjør dem rustet til å takle de mange rare fiendene som har begynt å luske rundt i Eagleland.

Alt jeg hadde hørt i forkant om Earthbound hadde forberedt meg på at dette kom til å bli en rar opplevelse. Det kom dermed ikke som en stor overraskelse at spillet er sært, men jeg var ikke fullt forberedt på nøyaktig hvor sær opplevelsen faktisk kom til å bli. Jeg mener, hvor ofte har man spill der hovedpersonene ser ut som de kommer rett fra Knøttene og bruker balltre, jojo og telekinetiske krefter for å slåss mot robotmaur, zombier, smeltede klokker i Salvador Dalí-stil, levende søppelbøtter, hippier, damer med handleposer, huleboere, romvesener, levende sirkustelt, muterte muldvarper og hauger av levende spy? Da har jeg ikke engang nevnt de mer vennlige skapningene av den uvanlige sorten, som hodefotingene Mr. Saturn eller de ekstremt sjenerte fjellskapningene tenda som må få en selvhjelpsbok av deg slik at de blir kvitt sjenansen. Absurditetene kommer som perler på en snor, og jeg kan umulig være den eneste som har stoppet opp under gjennomgangen av Earthbound og lurt på hva slags psykedelika utviklerne inhalerte mens de jobbet med spillet.

Noe av det som virkelig understreker Earthbounds bisarre tone er oversettelsen, som er intet mindre enn mesterlig. Oversettelsen ble i sin tid utført av Marcus Lindblom, som fikk ekstremt frie tøyler til å oversette spillet slik at utenfra-skråblikket på det amerikanske samfunnet også kom tydelig frem på engelsk. Lindbloms lekenhet er svært uvanlig for sin tid, og resultatet er butikkansatte som skjeller deg ut fordi du ikke kjøper noe, foreldre som snakker om barnas sengevæting i alles påhør og hunder som forteller deg at de er besatte av spillets programmerere. Sistnevnte er et godt eksempel på metahumor og bryting av den fjerde veggen som forekommer rett som det er i Earthbound, noe som bare er med på å styrke spillets humoristiske stil. Det er overraskende hvor godt humoren i Earthbound har holdt seg, og her skal Lindbloms oversettelse ha mye av æren. I en tid hvor spilloversettelser gjerne kom i form av perler som «All your base are belong to us» (Zero Wing) eller «No one get in way of Reno and the Turks» (Final Fantasy VII) blir kvaliteten til Lindbloms oversettelsesarbeid bare desto mer imponerende og prisverdig. Hvor Lindblom hentet ideen til uttrykket «Fuzzy pickles!» fra er ikke godt å si, men den understreker i hvert fall mannens kreative talenter.

Samtidig er Earthbound ikke bare komedie og et absurd blikk på amerikansk kultur, det har også en undertone av alvor og melankoli over seg. Dette kommer for eksempel til uttrykk ved at Ness kan bli så overveldet av hjemlengsel at han ikke lenger lystrer kommandoene dine i kamp, hvor han i stedet begynner å tenke på hjemmelaget mat og det trygge hjem. Løsningen? Ring hjem til mamma! For å lagre i spillet må du bruke telefoner rundt omkring for å ringe din far (som i ekte japansk stil aldri er hjemme), men du kan også ringe til din mor for å høre hennes beroligende stemme og få hjemlengselen kurert. Sammenblandingen av sårbarhet og melankoli på den ene siden og en bisarr tone med en leken grafikk på den andre siden er ganske unik for Earthbound, og det er ikke vanskelig å se hvor Undertale har hentet inspirasjonen sin fra.

Earthbound
Undertale-skaperen Toby Fox er bare én av mange som har latt seg inspirere av Earthbound.

Det vil si, jeg tror det er her Toby Fox har hentet mesteparten av inspirasjonen sin. Jeg kan jo ikke si det altfor sikkert siden jeg ikke har somlet meg til å spille Undertale ennå. Det må jeg gjøre noe med snart ...

Både den grafiske stilen og reklamekampanjen fikk Earthbound til å fremstå som barnslig i sin tid. Det kan vi trygt konstatere at spillet ikke er. At humoren er for avansert for små barn er én side av saken, men spillet blir til tider såpass mørkt at toneskiftet er totalt. Det er lett å bli sjokkert av sekvensen hvor den tredje følgesvennen til Ness, Poo, må gjennom intens kampsporttrening i sitt hjemland Dalaan og blir konfrontert av en mystisk kraft som river av ham både armer og bein i treningens navn. Toppen av ubehag får man dog i konfrontasjonen mot Giygas, som fremstår som en kosmisk skrekkskikkelse med usammenhengende dialog og forvrengt bakgrunnsgrafikk. Dette ubehaget er imidlertid fullstendig intensjonelt fra Itoi sin side, som baserte kampen mot Giygas på et barndomstraume hvor han gikk inn i feil kinosal og endte opp med å se en brutal scene fra den pornografiske filmen The Military Policeman and the Dismembered Beauty. Flere har kommentert at Itois beskrivelse av scenen ikke stemmer overens med det som faktisk dukker opp i filmen, men nettopp dette understreker Itois poeng med at traumer gjerne blir forvrengte og forsterkede, både som en konsekvens av selve opplevelsen og som en håndteringsmekanisme for å komme over traumet.

Musikken som benyttes i disse mørkere sekvensene bygger opp under den gufne stemningen, men heldigvis er den som regel langt mer lystig og sprø i resten av spillet. Det er kanskje her spillet imponerer mest i moderne tid, for med hele 170 låter klemt inn i én Super Nintendo-kassett er Earthbound ekstremt innholdsmettet på den musikalske fronten. I tillegg streifer spillet innom et enormt bredt spekter av sjangre som jazz, reggae, flamenco, tango, synth-pop og blues, for å nevne noe. Både The Beatles og The Beach Boys har blitt nevnt som inspirasjonskilder for komponistene Keiichi Suzuki og Hirokazu Tanaka, og det er ikke vanskelig å spore opp dette når man hører gjennom spillmusikken. Ved alt fra melankolske melodier mange vil kjenne igjen fra Super Smash Bros. til bosskampmusikk folk muligens har hørt i form av ulike memes på internett har Earthbound-musikken fått en stor gjennomslagskraft i etterkant, og det er høyst fortjent.

EarthboundEarthbound

Jeg har fortalt mye om både humor, stil, tematikk og musikk i Earthbound, men selve spillopplevelsen har jeg ikke streifet innom ennå. Det er her kneiken har vært tidligere, hvor det å spille gamle turbaserte rollespill kan oppleves litt treigt dersom man ikke er innstilt på det. Imidlertid er det flere virkemidler i spillet som faktisk gjør opplevelsen lettere for deg. Du kan sette kampene til automatisk spilling, hvor Ness og vennene hans gjennomfører kampene for deg mens du bare ser på. Hvis du dessuten er effektiv og når et nivå som er vesentlig høyere og sterkere enn fiendens, hopper spillet bare over hele kampen og gir deg erfaringspoengene umiddelbart når du går bort til fienden. Begge disse mekanikkene føles forut for sin tid, og for den som er vant med moderne spillmekanikker kommer dette absolutt til gode. En annen fiffig sak er at spillet opererer med det som kalles «rolling HP meter», som vil si at helsen din går gradvis opp og ned etter hvert som du tar skade eller får tilbake helse. Det vil si at du kan få et dødelig sår, men hvis du er rask nok og regenererer helse før måleren når null vil du fortsatt overleve. Måleren stopper også opp når kampen avsluttes, så hvis du tok skade før kampen tok slutt kan du minimere skaden ved å avslutte kampen raskt.

Disse mekanikkene er innovative for sin tid, men fortsatt kan Earthbound være et vanskelig spill å komme seg gjennom. Det kan det være langt å gå tilbake dit man befant seg hvis man dør, og ikke alle angrepene treffer like godt som man skulle ønske. Det er her Switch sin emuleringsløsning kommer inn i bildet. SNES-tjenesten til Switch har muligheten både til å lagre når som helst underveis og å spole noen sekunder tilbake. Begge deler var også mulig på SNES Mini, men når dette kombineres med mobiliteten til Switch oppleves det mye mer overkommelig å spille Earthbound nå enn det noensinne.

Earthbound

Jeg skal innrømme at motivasjonen ikke alltid var helt på topp da jeg spilte gjennom Earthbound, og enkelte ganger fristet det mer å bruke tiden på høstens stortitler som God of War: Ragnarök, Overwatch 2 eller Pentiment i stedet for å konsentrere meg om en gammel og sær retrotittel fra 90-tallet. Likevel, jo mer jeg tenker tilbake på Earthbound i etterkant, jo mer setter jeg pris på opplevelsen jeg hadde med spillet. Selv etter nesten tretti år fremstår Earthbound som en særegen, unik og annerledes opplevelse som ingen andre spill helt kan matche. Jeg tror ikke spillet når helt opp til min topp ti-liste over japanske rollespill, men jeg har fått en mye større forståelse for dem som setter Earthbound-opplevelsen høyt, for det er ingen tvil om at dette spillet er noe for seg selv.

Relaterte tekster

0
Gode Gamlereactor: Earthbound

Gode Gamlereactor: Earthbound

ARTIKKEL. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Earthbound er ikke det mest allment kjente Nintendo-spillet, men det er uten tvil ett av de mest særegne. Bli med når Ingar går gjennom sitt første møte med Ness og gjengen!

3
Earthbound lansert på eShop

Earthbound lansert på eShop

NYHET. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Nintendo har tidligere varslet at rollespillklassikeren Earthbound fra SNES skulle lanseres til Wii U eShop i løpet av året, men har tidligere vært kryptiske hva gjelder...

8
Earthbound kommer til Europa

Earthbound kommer til Europa

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

Det har tatt tin tid, men rollespillklassikeren Earthbound er nå omsider på vei til Norge, ved hjelp av Virtual Console på Wii U.



Loading next content