I Am Legend

Det er vel omtrent et år siden jeg søkte ly fra regnet og trakk inn foran skjermen for å se hva jeg kunne glede meg til av kommende filmer. Traileren til I Am Legend fanget min oppmerksomhet øyeblikkelig, jeg hadde hørt snakk om at Richard Mathesons roman endelig skulle filmatiseres - endelig ble rykte bekreftet.

Det opprinnelige verket filmen baseres på besitter en sterk filosofisk tankegang, og fremstår på mange måter som en allegori på det å skille seg ut, og i dette tilfelle er det siste menneske på jorden det perfekte eksempelet. I filmen skal det litt til å finne de store diskusjonene rundt menneskets eksistens og opphav, men det gjør faktisk ingenting. Action fungerer ofte best når vinklingen ikke er særlig komplisert. Det gode mot det onde er en sikker vinner.

Uten å røpe mer enn du får vite de 10 første minuttene kan jeg fortelle at kaoset starter da en forsker "finner" svaret på kreftgåten. Løsningen viser seg å ha en bivirkning som er langt mer dramatisk, det ene fører til det andre og tre år senere befinner vi oss i spøkelsesbyen New York der Robert Neville (Will Smith) slår i hjel dagene med rådyrjakt på Times Square, golf i havneområdet og matlaging med boksmat. Det var dette jeg så for meg på forhånd, en slags Cast Away (der Tom Hanks strander på en øde øy) i storbyen. Her må det frem at Will Smith gjør en strålende jobb, det er ingen lett oppgave å være sentrum for oppmerksomheten i en time og førti minutter. Det viser seg raskt at Will Smith har mer enn seg selv å kjempe mot, for når mørket avveksler UV-strålene gjelder det å befinne seg bak lukkede dører. Det bare å forbredere seg på å få hjertet i halsen og svette håndflater. I Am Legend er absolutt ingen kur for de mørkredde, snarere tvert imot.

Et hett tips hvis du allerede så I Am Legend på kino, men likevel ønsker å legge den til filmsamlingen er å gå til innkjøp av dobbeldiskutgaven. Da får du med en ekstra disk med en alternativ slutt, og i dette tilfelle er det ikke kun en 2 minutter seanse og litt replikker som er forandret. Slutten er definitivt annerledes, om den er bedre får være opp til deg å avgjøre.

I Am Legend blir nok aldri legendarisk og det er ingen tvil om at det befinner sg noen logisk brister i hendelsesforløpet. Men hva gjør vel det når filmen er så utrolig underholdene, skremmende og intens. Ingenting!