Dying Light

Før man setter seg ned med Dying Light er man nesten nødt til å vie en tanke til Techlands tidligere zombiespill, nemlig Dead Island. Jeg kan derimot si, i hvert fall etter å ha testet et tverrsnitt av dette spillet, at Dying Light leverer noe ganske annet. Dette er ikke bare bygd på et eksisterende fundament (slik som Dead Island: Riptide var), men er i stedet et helt annerledes spill som er krydret med noen av tingene som gjorde Dead Island til en suksess.

Selv om Techlands hovedfokus på E3-messen var å vise frem figurutviklingen - hvordan man åpner nye evner og egenskaper - var jeg mest opptatt av hvordan spillfigurens fremkommelighet og bruken av natt og dag gjør opplevelsen så spesiell. Dette tilfører noen lag til spillbarheten som jeg ikke hadde forestilt meg. Det å måtte unngå Volatiles (latterlig sterke, raske og smarte «nattfiender» som vil omringe deg hvis de oppdager deg) om natten for å gjøre oppdrag som er for farlige på dagtid når skurkene er utendørs gjør noe med opplevelsen. Noe positivt. Klatringen og løpingen kan vel best beskrives som et Assassin's Creed i førsteperson, for det føles litt friere i formen enn i Mirror's Edge. Det er ikke noe særlig utfordrende å ta knekken på vanlige, infiserte fiender, men deres oppgave er egentlig bare å være en liten avsporing slik som zombiene i Dead Rising. Frykt ikke (eller jo, frykt!), det finnes langt mer utfordrende fiender i Dying Light.

Når man legger til rollespillelementer i actionspill, så betyr det ofte at man egentlig bare gjør mer skade. Man oppgraderer styrke og helse slik at man kan gi mer juling samtidig som man tåler å få mer også. I Dying Light ligger utviklingen av figuren i bevegelsene og mobiliteten - du klatrer raskere og får nye måter å bevege deg inn og ut kamper på. Det føles på mange måter som å være Mirror's Edges Faith, men med et omfattende kampsystem og en haug av infiserte å bruke det på.

Mot slutten av demoen får jeg bevege meg i Old Town med en utviklet spillkarakter. Mangen nye angrep, raskere klatring og elleville hopp passer perfekt i denne litt mer vertikale delen av spillet. Selv om utbruddet har påvirket denne delen av spillet også, så er bygningene vakre nok til å by på en litt friskere atmosfære - ikke alle bygninger er laget av treplanker og bølgeblikk.

Dying Light vil tilby merkelige våpenkombinasjoner, solid førstepersons melee, samarbeidsspilling i co-op og zomb... infiserte. Det er uansett her sammenligningen med Dead Island burde stoppe, for spillet har en helt annen atmosfære i tillegg til et veldig annerledes gameplay. Med nok av variasjon i både spillmekanikken og fiendefloraen var det vanskelig ikke å bli imponert. Legger man til at man kan spille sammen med tre andre, burde det være grunn nok til å glede seg. Dying Light ser uansett ut til å tilby noe vidt forskjellig fra Dead Island.