Norsk
Gamereactor
series-tekster
Copenhagen Cowboy

Copenhagen Cowboy

Den første sesongen er nå på Netflix, men er den verdt å se?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Nicolas Winding Refn, eller "NWF" som han liker å kalle seg, lagde Drive. Det vet vi alle, og Drive var ganske bra. Drive var et neonfylt voldsepos forankret av sterke skuespillerprestasjoner, og kanskje viktigere; en sentral rød tråd.

Men det er altså 12 år siden, og det virker litt som NWF kontinuerlig har forsøkt å gjenskape den samme magien siden den gang, ved å benytte den samme visuelle stilen, den samme hyperbolske volden, til og med den samme tonen. Hvis du er en av dem som har fulgt ham opp gjennom årene, og har utsatt deg selv for både Only God Forgives, The Neon Demon og Amazon-serien Too Old to Die Young, så vet du allerede alt dette. De er på en måte alle et destillat av Drive. Eller, hvis du vil være mer kritisk, skyggene kastet av Drive.

Copenhagen Cowboy
Dette er en annonse:

Copenhagen Cowboy er egentlig også det. Samme kriminelle underverden, samme lek med kameraet, samme fargerike neonbelysning, og kanskje viktigst; samme underforståtte historiefortelling som har dominert i praktisk talt alle hans verk etter Drive.

Det er også derfor vi kommer til en litt kuriøs del av denne anmeldelsen nå, hvor jeg skal prøve å forklare hva som faktisk foregår i Copenhagen Cowboy. Vi følger Miu, en gåtefull og kanskje også magisk skikkelse, som kjøpes og selges av andre sentrale figurer i den danske underverdenen, som vil bruke henne til å eliminere migrener eller bli gravide. Hun er en menneskelig lykkebringer om du vil, og vi som seere blir transportert fra den ene selvfikserte, reserverte og noen gang rett og slett uforståelige krimbaronen til den andre.

Gåtefull implikasjon har lenge vært et narrativt trekkplaster for NFW, og selv om universene hans faktisk kan være attraktive og stemningsfulle, er Copenhagen Cowboy kanskje det tydeligste eksemplet på behovet for mer tradisjonell dramaturgi. Gjennom et hav av filmfestivaler og prisutdelinger hyller vi ofte filmer og TV-serier som strekker forståelsen for hvordan blandingen mellom vilt formspråk og tradisjonelle dimensjoner som karakterutvikling fungerer. Men NFW kan ha nådd et punkt hvor han mildt sagt ikke bryr seg om struktur, form, sammenheng og samhold. Cowboy har ingen av delene.

Det finnes selvsagt de av dere som er ute etter dette - innovasjon og et brudd med de tradisjonelle strukturene, og det forstår jeg. Men Copenhagen Cowboy besitter rett og slett ikke evnen til å bevisst danse på den linjen mellom det direkte uforståelige og det spennende, det dype og det rebelske.

Dette er en annonse:
Copenhagen Cowboy

Men igjen; NFW har selvsagt lov til å lage forskjellige versjoner av den samme sentrale ideen om og om igjen, og kanskje er det et iherdig publikum der ute som elsker hans "disruptor"-rolle på den internasjonale filmscenen. Jeg er personlig ikke en av dem, og siden han ikke lenger umiddelbart kan trekke på den visuelle distinksjonen som gjorde Drive til en slik milepæl, er det vanskelig å finne mye å elske ved Copenhagen Cowboy.

Kanskje er det annerledes for deg, kanskje du elsker at hver eneste scene er flott iscenesatt, og noen ganger utvikler seg på en spennende og uventet måte. I så fall kan du få mer ut av de fem eller seks timene med NFW denne gangen. For min del mangler alt det kjedelige, eller i det minste nok av det til å balansere den overdådige estetikken.

Jeg skulle ønske at NFW kunne la seg tøyle litt, slik at disse spennende ideene, hans Lynch-aktige kameraarbeid, hans nå ikoniske lyssetting og hans spennende, bisarre tolkning av kriminalitet og kriminelle underverdener kunne vært en smule mer strukturerte.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content