Castlevania (Sesong 4)

Etter fire sesonger med en av de beste overgangene fra TV-spill til TV-serie vi noen gang har blitt velsignet med, er Netflix-serien Castlevania nå kommet til veis ende med sin fjerde og siste sesong. Animasjonsserien tok den ikoniske spillserien og ga oss en skikkelig actionfylt og spennende serie, og den nyeste sesongen som ble lansert i sin helhet i går sørger for at serien ikke avslutter på dårligere vis.

Historien fortsetter der sesong tre sluttet og fortsetter reisen til Trevor Belmont (Richard Armitage) og Sypha Belnades (Alejandra Reynoso) mens de fortsetter å rydde verden for den mørke ondskapen som truer den. I denne sesongen blir vi imidlertid tatt med tilbake til der det hele begynte, ettersom den største og verste fienden de noensinne har møtt, selveste Dracula, er i ferd med å bli gjenopplivet av sin tilhengerskare. Samtidig får vi også avsluttet historiene til seriefavoritten Alucard, samt Hector, Isaac og Carmilla og søstrene hennes. Dette er historietråder som begynte å spinne for alvor da Dracula falt, og nå skal trådene nøstes opp idet Dracula enten gjenopplives eller endelig blir overvunnet én gang for alle.

Som de tidligere sesongene leverer sesong fire nok en gang et eventyr med passelig tempo. Serien har en fantastisk balanse mellom gripende action og historiefortelling som driver plottet videre, og det blir aldri kjedelig å se på. Gjennom de ti nye episodene finner man ikke noen øyeblikk som vil miste oppmerksomheten din, selv når de bruker et minutt eller to på å fokusere på de mindre viktige rollefigurene som frem til nå i hovedsak har vært i en støtterolle.

Mens vi snakker om rollefigurer, leverer sesong fire mer av det vi har lært oss å forvente av Castlevania-galleriet. For eksempel er Trevor kul, rolig og fattet, men samtidig fortsatt litt overmodig, selv i møte med de største utfordringene han har møtt i sitt liv. Alucard er på den andre siden kald og fjern, et vesen som er isolert av sin egen natur som hybrid av menneske og vampyr. Sesong fire gjør også en god jobb med på svare på noen av spørsmålene vi hadde ovenfor noen av de nyere rollefigurene, inkludert et glimt av bakgrunnshistorien til Bill Nighys rollefigur Saint-Germain.

Som man gjerne vil forvente i forkant leverer skuespillerne nok en gang gode prestasjoner som blåser liv i de animerte rollefigurene. Armitage, Reynoso og James Callis (Alucard), for å nevne noen av dem, gjør en utmerket jobb der de fortsetter å skape interesse for rollefigurene vi har blitt kjent med gjennom seriens gang.

Deretter har du det visuelle og den estetiske stilen, som nok en gang er briljant. Serien gjør en god jobb med å fange gørret og skrekken i denne verdenen, men makter samtidig effektivt å formidle følelsene til både hovedrollefigurene og de vanlige menneskene som bor denne grusomme verdenen. De raske og intense kampscenene leverer også noen av de visuelt beste scenene vi har sett i serien, og vi har tross alt sett noen av disse i løpet av seriens gang, som for eksempel Draculas hærtog og ødeleggelsen av Targoviste som sparket i gang hele serien.

Er dette en passende avslutning på fanfavoritten som også har høstet gode tilbakemeldinger fra anmelderne? Absolutt! Jeg skal unngå å avsløre noe, men du kan forvente en avslutning som lever opp til forventningene serien selv har klart å generere, en avslutning som klarer å nøste opp så godt som alle tråder den noen gang har spunnet, og den gjør det på en tvers igjennom engasjerende måte. Hvis jeg skulle pirket på noe måtte det vært et ønske om en enda større utforsking av den brutale Castlevania-stemningen, for uten å avsløre noe synes jeg avslutningen blir litt for «eventyrlig» på visse punkt etter min smak.

Når det er sagt, har Castlevania sesong fire gitt oss en verdig avslutning på en virkelig fantastisk serie. Trevor, Sypha og Alucards historier er nå kommet til veis ende, ettersom dette er siste sesong i serien. Selv om jeg personlig vil savne den dynamiske trioen på deres konfrontasjoner mot horder av ondskapsfulle beist, vil denne avslutningen etterlate deg glad og tilfreds over at serieskaperne ikke har slitt ut kildematerialet på samme måte som andre TV-serier. Vi har om ikke annet en spin off-serie å se frem til, men siden Netflix nekter for at det er en direkte spin off vil vi nok ikke se noe mer til Belmont og gjengen på en stund. Men vet du hva, jeg kjenner det ikke gjør noe for min del.