Søndagens spillkuriositeter #11: Earthbound

Forrige søndag ble det ingen spillkuriositetsartikkel, men jeg kunne servere et par artige fakta i beskrivelsen av min nylige gjennomgang av Super Nintendo-klassikeren Earthbound. Det japanske rollespillet er en mildt sagt sær opplevelse, noe som ikke minst kommer av at spillet er proppfullt av artige kuriositeter, både i spillets kode og i selve handlingen.

I forlengelsen av at mitt hode fortsatt befinner seg i Earthbound-modus tenkte jeg derfor å dele noen kuriositeter fra og om spillet. Dermed slår jeg to fluer i en smekk: Jeg får gitt dere enda flere spillkuriositeter, samtidig som jeg får fortelle enda mer om de finurlige greiene med Earthbound som jeg ikke fikk plass til i artikkelen forrige uke. Win-win!

Du ville vel ikke stjele Earthbound?!

Piratkopiering har alltid vært et problem for spillbransjen, og selv selskaper som har lagt ned mye tid og ressurser i å forhindre dette har ikke klart å få fullstendig bukt med problemet. Dette gjelder selvsagt også for Nintendo, som på 80- og 90-tallet gjorde det de kunne for å forhindre at spillkassettene deres skulle bli distribuert på ulovlige måter.

Med Earthbound tok derimot spillskaperne selv det hele ett steg lenger. Utviklerne la nemlig inn en piratkopieringsbeskyttelse inn i selve koden av spillet som medførte en rekke endringer, hvor særlig den siste av dem kunne være katastrofal for spilleren. Dersom man spilte Earthbound på en piratkopiert kassett ville spillet nemlig by på langt færre fiender å kjempe mot, noe som gjør det ekstra vanskelig å holde et høyt nok nivå til å klare spillets utfordrende bosser. Den mest kritiske forskjellen oppdager man imidlertid ikke før man kommer til slutten, hvor spillet vil fryse og deretter slette hele lagrinsfila di hvis du spiller et piratkopiert eksemplar. Dermed ville all progresjon gå tapt, og skulle du begynne spillet på nytt vil du bare oppleve det samme når du kommer til siste boss.

Moralen? Kjøp alltid spillene dine lovlig. Du vet nemlig aldri hva utviklerne kan ha funnet på for å ta de som driver med juks og fanteri.

Hvorfor ikke ta en pause?

Den tidligere Nintendo-presidenten Satoru Iwata var kjent som en enormt dyktig programmerer, og hans delaktighet i spill som Pokémon Silver og Earthbound er nærmest legendariske innenfor spillhistorien på nåværende tidspunkt. I artikkelen om Earthbound nevnte jeg at Iwata ble hyret inn fra HAL Laboratory (som han ledet på 90-tallet før han ble president for Nintendo) til Ape Inc. for å berge prosjektet og få det i havn. Det var nok mange som lærte noe av Iwata da han jobbet på spillet, men Iwata lærte noe selv også som han valgte å ta med i sitt videre arbeid.

Da Iwata ble president for Nintendo i 2002 tok det ikke lang tid før selskapet begynte å utvikle konseptene for sin neste spillkonsoll, Wii. De som har spilt mye på konsollen husker kanskje at Wii noen ganger kunne gi deg en oppfordring om å ta pauser og kanskje til og med gå ut litt. I boka Ask Iwata avslørte Iwata at ideen kom fra Earthbound, hvor pappaen til Ness med jevne mellomrom ringer spilleren og spør «Er det ikke på tide at du tar en pause snart?». Noen ganger kan de merkeligste konsepter skape nye og kreative ideer mange år senere, noe Iwatas arbeid med både Earthbound og Wii er et godt eksempel på.

Vestlig diett? Nei takk!

Earthbound er et spill fylt med mange sære mekanikker. Du må ringe hjem til mamma med jevne mellom for ikke å få hjemlengsel, du må kjempe mot alt fra hippier til damer med handleposer, og du må gjenvinne helse ved å få i deg mat og drikke. Hvem som får i seg hva slags mat er derimot ikke likegyldig i spillet.

Den siste av de tre kompanjongene som Ness får med seg på reisen gjennom Eagleland er Poo, prinsen av Dalaam. Dalaam er åpenbart inspirert av kinesisk kung fu-estetikk og tradisjon, noe også matvanene til Poo gjenspeiler. I bakgrunnsmaterialet til Earthbound kan man nemlig lese at Poo går på en veldig streng diett som forbyr ham å spise vestlig mat. Dette betyr at hver gang Poo spiser mat som hamburger eller pizza for å få tilbake helse, får han vesentlig mindre helse tilbake enn det de tre andre i reisefølget gjør om du gir dem den samme maten.

Poo får derimot mer helse tilbake enn normalt hvis han spiser østlig mat, og når han drikker vann gjenvinner han vesentlig mer mentale poeng (som man bruker for PSI, spillets svar på magi) enn det de andre barna gjør. Vanndietten er åpenbart godt for helsa hvis man er en østlig kronprins med overnaturlige krefter.

Sampling

En siste kuriositet dreier seg om spillets lyd og musikk. Earthbound var faktisk ett av de første spillene i spillhistorien som benyttet seg av sampling, altså det å trekke ut enkeltelementer eller bruddstykker av musikk og gjenbruke det i et annet opptak eller en annen innspilling.

Ett eksempel er i spillets åpningsmeny, hvor stykket Your Name, Please inneholder sampling fra komposisjonen The Liberty Bell av John Philip Sousa. Navnet på komposisjonen sier kanskje ikke så mye, men hvis jeg nevner at dette er temasangen du hører i begynnelsen av hver episode av Monty Python's Flying Circus begynner forhåpentligvis noen bjeller å ringe.

Et annet og kanskje mer kjent eksempel er The Beach Boys-sangen Deirdre, som er vrengt og forvridd til nesten det ugjenkjennelige i Cave of the Past (også kjent som The Place), stedet man må gjennom like før den siste bosskampen i spillet. Forvrengningen skaper en perfekt uhyggelig stemning, noe man kanskje ikke skulle forvente av et stykke som i utgangspunktet stammer fra The Beach Boys. Enkelte fans mente lenge at både denne snutten og andre samplinger fra både The Beatles og John Lennon var årsaken til at Earthbound lenge ikke ble relansert, da man tenkte at de store artistene hadde lagt inn søksmål mot spillet. Dette har imidlertid blitt avkreftet i etterkant, deriblant av nåværende visepresident for Nintendo of America, Bill Trinen. Sampling-eksemplene i Earthbound er kartlagt i denne YouTube-videoen av brukeren iwanttobelieve.

Men samplingen går også andre veien. Mange spill har latt seg inspirere av Earthbound opp gjennom årene, hvor Undertale er det mest kjente eksemplet fra nyere tid. Earthbound-inspirasjonen finner man faktisk også i lydbildet, hvor stemmen til Undyne er en sampling av stemmen til Earthbound-sangerinnen og divaen Venus.