Norsk
Gamereactor
film-anmeldelser
Army of the Dead

Army of the Dead

Mannen som lanserte karrieren sin med Dawn of the Dead returnerer til zombiesjangeren, men burde han ønskes velkommen tilbake?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Da jeg snakket med Zack Snyder om Army of the Dead i april ble jeg lovet gull og grønne skoger. Dette tok jeg selvfølgelig med noen solide klyper salt. Likevel, det at regissøren gjentatte ganger hamret hjem at dette er en film som er meget selvbevisst styrket entusiasmen min rundt zombie-eposet som skulle ankomme Netflix i mai. Nå som apokalypsen er konsumert fra sofaen hjemme i stua må jeg helt ærlig si: Noen klyper holdt ikke.

HQ
Army of the Dead

"A zombie heist movie" var det Army of the Dead ble promotert som. Ikke akkurat en beskrivelse jeg trodde ville resultere i en film som varte i to timer og tretti minutter. Army of the Dead er en lang film, og det merkes. Med tanke på at dette skal være en heftig spenningsfilm full av illsinte zombier er det overraskende mye dødtid (Har-de-har-har). Det er ikke mye historiefortelling å hente, og plottet kan oppsummeres som, ja, et kupp med zombier. En gjeng lite appellerende karakterer skal altså bryte seg inn i et hvelv i et zombie-infisert Las Vegas. Da er det helt rimelig å anta at store deler av filmen vil bestå av heseblesende action à la Snyder, med spektakulære visuelle effekter og unike valg av kamerabruk. Nå skal jeg ikke si at Army of the Dead ikke inneholder action, men jommen sa jeg smør. Om ikke dette er noe av det mest generiske og minst inspirerte jeg har sett av actionsekvenser i nyere tider. Majoriteten av "spenningen" kommer i form av at zombier blir skutt og noen ganger stukket med kniv. På papiret høres dette kanskje helt greit ut, men når det i praksis gjennomføres med kjedelig og rotete koreografi, til tider pinlige spesialeffekter og i tillegg fortsetter og fortsetter og fortsetter til man tar seg selv i å skrålle på telefonen er det virkelig hjernedød (Memo to self: ikke la Ruben skrive om temaer som er pun-mat. Kiss and love fra Eirik) action i begrepets rette forstand.

Løftene om at filmens selverklærte selvbevissthet skulle fungere som et dynamisk og oppslukende apparat mellom tilskuer og fortelling blir fort brutt. Army of the Dead føles som en film som hadde tanker om å være selvbevisst, men ombestemte seg litt sånn halvveis. Allerede i åpningen irriterer jeg meg noe helt ekstremt over en bilulykke som burde vært unngått uten videre problemer. Riktignok, en av de to partene i kollisjonen var, la oss si "opptatt", men sjåføren i bil nummer to regelrett blendes av frontlyktene på bilen som kommer ham i møte uten å vise tegn til å reagere. Altså, la ham i det minste bli distrahert av at Nickelback dukket opp på radioen eller noe.

Et annet eksempel er når gjengen ankommer hvelvet som det skal brytes inn i og de, logisk nok, bestemmer seg for å utløse fellene som aktiveres av trykkplater på gulvet før de turer inn selv. Dette gjør de dog ikke ved å kaste en stol, et bord eller et hvilket som helst annet objekt som lett kan gjøre jobben. Neida, de resonnerer seg frem til at den beste måten å gjøre det på er å hente en zombie og oppfordre den til å vandre bortover gulvet. Men vent, det stopper ikke der. Ikke bare angriper ikke zombien de ferske, levende kjøttvarene i menneskeform som ikke engang opprettholder tometersregelen. Den går faktisk heller etter den råtne hånden de bruker som lokkemat for å få den ut på gulvet.

Dette er en annonse:

Karakterene er lite interessante, endimensjonale koppholdere uten videre substans enn hva enn plottet måtte kreve. Og nei, det er ikke gjort på en subtil, bevisst eller raffinert måte. Stereotypiske karikatur-karakterer kan være hysterisk morsomt når visjonen treffer, men her fremstår de rett og slett som karakterer diktet opp på norsktentamen av en kvisebefengt tenåring.

Vil du se en selvbevisst zombiefilm, gå heller for Shaun of the Dead. Vil du se intens zombieaction, velg heller I am Legend. Vil du se en kombinasjon av de begge, kjør på med Zombieland. Hadde jeg betalt for å se denne på kino ville jeg følt meg lurt. Tatt i betraktning at den er tilgjengelig på hjemmebane for alle som har Netflix, så er det litt lettere å legge godviljen til. I tillegg inneholder den en scene hvor en zombietiger bruker klonen til Red Forman fra That 70's Show som en gummileke, så noe har den gående for seg...

03 Gamereactor Norge
3 / 10
+
Zombietigeren Valentine
-
Altfor lang. Kjedelige karakterer. Forutsigbart plott. Generisk action. Den legger opp til en oppfølger.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Army of the Dead

Army of the Dead

FILM-ANMELDELSE. Skrevet av Ruben Jones

Mannen som lanserte karrieren sin med Dawn of the Dead returnerer til zombiesjangeren, men burde han ønskes velkommen tilbake?



Loading next content