Disney Infinity 2.0: Marvel Super Heroes

Når vi skal anmelde spill mottar vi normalt et firkantet lite plastcover med en disk i, eller en epost med en kode til digital bruk. Denne gangen er det annerledes. Jeg sitter med en diger pappeske foran meg proppet til randen med fargerike leker, mens minne strømmer tilbake til barndommens bursdager og julaftener.

Den største «presangen» i esken er en Disney Infinity 2.0: Marvel Super Heroes-startpakke. Ved siden av spillet inneholder den tre figurer og en leseplate, som du kan plassere figurene på for å transportere dem inn i spillet. Hvis du kjenner til Skylanders-serien vet du hvordan det fungerer. Infinity benytter seg av det samme opplegget, og til foreldres fortvilelse verden over, stopper sjelden investeringene med startpakken.

Som navnet røper står heltene fra Marvel-universet sentralt her, og de tre figurene i startpakken er Iron Man, Thor og Black Widow. Disse tre, samt flere du eventuelt kjøper ved siden av, må bryne seg på oppdragene i Avengers-playsettet. Etter en innledende opplæring der man raskt får oversikt over det forholdsvis enkle kontrolloppsettet, blir man kastet ut i en stor sandkasse. Alt er imidlertid ikke fryd og gammen, da Loke (hvem ellers?) har ankommet for å lage kvalm. Det er en klassisk helter mot bad guy-oppskrift og selve spillingen og også utformet som en nokså tradisjonell rekke av nevekamper mot banditter med alt for høy selvtillit.

Størrelsen til byen man befinner seg i er det derimot lite å si på. Faktisk er den såpass stor at det var lite attraktivt å spille som Black Widow ettersom både Iron Man og Thor har muligheten til å fly. Den sorte enken er på sin side avhengig av diverse transportmidler, som attpåtil ikke aller er tilgjengelige fra start, og jeg må innrømme at Thor og Iron Man stjal mesteparten av spilletiden min som følge av dette.

Som nevnt er altså nærkamper en viktig del av spillet og allerede etter de første par oppgjørene begynner man å ytre gloser som ikke hører hjemme på et barnerom. Det er kamera som er problemet. I et forsøk på å vise alt som skjer på mest mulig spektakulært vis bytter nemlig kamera vinkel i tide og utide, og til tider er derfor kontrolleringen av figuren din et større problem en motstanden du får av Lokes undersåtter. Det er ekstra tydelig hvis man befinner seg innendørs, og plutselig merker at kameraet i beste paparazzi-stil forsøker å fange hendelsene fra best mulig vinkel.

Selv om byen er stor står heller ikke Avengers-playsettet for en sørlig langvarig affære. Jeg hadde jobbet meg gjennom alt av hoved- og sideoppdrag på omkring fem timer, og da alt var unnagjort føltes omgivelsene nokså tomme. Når det er sagt hadde jeg ikke rukket å oppgradere alle evnene til heltene mine, så det kreves mer enn en gjennomspilling for å nå maksnivået på 20 for alle sammen. Tanken på å starte på nytt igjen var imidlertid ikke så fristende, så jeg hoppet heller ut i Toy Box-modusen.

De ferdiglagde kampanjene er nemlig bare én del av Disney Infinity, og de fleste vil si at de representerer den svakeste delen. Med Toy Box-modusen kan du forme dine egne eventyr, og det var utvilsomt dette som var originalspillets største styrke. Ta bare en titt på alle de brukerskapte mesterverkene som ligger ute på nettet, så skjønner du hva jeg mener.

Med Toy Box får du muligheten til å lage din personlige verden fylt med elementer fra Disney-filmene. Nå har dessuten Toy Boxen fått voksensmak (sånn går det når Iron Man er tilstede) og denne delen av spillet er markant større nå enn i det første spillet. Det er mulig å laste inn kreasjonene dine fra grunnspillet og utvide dem, eller begynne helt på nytt. Uansett kan du dele byggverkene dine på nettet og i forlengelse av dette laste ned andres mesterverk. Under min test av spillet hadde jeg selskap av to gutter på sju og tolv år, og også de hadde mest sansen for Toy Box. Man får virkelig sjansen til å utfolde seg som en slags digital ingeniør, men makt til å forme både omgivelsene og interiøret på innsiden av bygningene. Jeg kan med hånden på hjerte si at det ligger timevis med kreativ utfoldelse på lager i Toy Box-modusen, som langt på vei gjenoppretter noe av æren superheltene mistet i Avengers-playsettet.

Ikke desto mindre var dette bare ett av playsettene som fulgte med i pappesken min. De to øvrige var et Sipderman-playsett og et Guardians of the Galaxy-playsett. Det første hadde Nove og Spiderman i hovedrollene, og utspilte seg i den samme byen som i Avengers-settet. Det jeg husker best fra dette playsettet var vanskelighetene jeg hadde med å kontrollere Spiderman, som ofte heller ville utløse nettet sitt enn å utføre sine ellers så elegante dobbelt-hopp. Idiotisk å ha begge deler på samme knapp, spør du meg.

Guardians-settet var heldigvis langt mer inspirerende og selv uten kjennskap til den forholdsvis nye spillefilmen ble jeg revet med. I hovedrollene finner vi Gamora og Star-Lord og omgivelsene er endret til verdensrommet. Dette playsettet fremstår som forfriskende etter timene i sandkassebyen, og oppdragene (det meste foregikk på en romstasjon) var mer varierte og spennende enn i både Avengers- og Spiderman-settene.

På den tekniske siden klarer dog ingen av settene å imponere noe særlig. Som i Disney-produkter flest er alt fargerikt og koselig, men grafikknivået ligger nærmere den forrige konsollgenerasjonen enn den nye. Områdene er sterile og rett og slett kjedelige. Eksempelvis er alle bilene i nevnte sandkasseby helt identiske modeller, som ser ut som de er laget av en slags skumgummi. Det kan umulig være særlig trafikksikkert.

På tross av dette, og på tross av nokså tam og gjentakende dialog (som riktig nok er tilgjengelig på norsk), er det en ambisiøst pakke Disney har satt sammen her. Greit nok, de ferdiglagde oppdragene når aldri lengre enn midten av treet, men muligheten til å bygge noe bedre selv er umulig å ikke like. Det er her Disney Infinity skiller seg ut fra Skylanders, på godt og vondt.

Som familiefar har jeg nemlig god kjennskap til de ulike Skylanders-spillene og -figurene. Felles for både Skylanders og Disney Infinity er at figurene og portalen man bruker til å få dem over på TV-skjermen danner en fin blanding av fysisk lek og digital moro. Når det er sagt er ikke Infinity like tilgjengelig som Skylanders. Jeg har sett barn helt net i fireårsalderen intuitivt ta del i Skylanders-spillingen, og til det er kontrollene i Disney Infinity 2.0: Marvel Super Heroes for krevende. På samme vis er det kreative muligheten i Infinity supre, men Toy Box-modusen krever mer innsats og tankearbeid enn eksempelvis Minecraft. Til syvende og sist er og blir den største styrken til Disney infinity det mektige rollegalleriet de har til disposisjon, som nå også innbefatter Marvel-heltene. På akkurat dette området er Disney Infinity umulige å slå, og hvem vet? Kanskje er det nok til å høste suksess på lik linje med Skylanders...