Lego Harry Potter: Years 5-7

Utvikler Traveller's Tales er kjent for å lage lisensspill som er bedre enn forventet, og Lego Harry Potter-serien er intet unntak. Lego Harry Potter: Years 5-7 er, slik navnet tilsier, basert på de tre siste bøkene i Harry Potter-serien: Føniksordenen, Halvblodsprinsen og Dødstalismanene. Lego-tittelen til tross: Lego: Harry Potter: Years 5-7 er et lisensspill, og det synes.

Historien i Lego Harry Potter: Years 5-7 blir fortalt gjennom filmsnutter uten tale eller tekst, noe som stripper spillet av all form for dybde med en gang. Det er likevel tydelig at spillet ikke prøver å gjenfortelle den kjente og kjære historien om Harry Potter, men heller gi den en ny vri, noe utviklerne har klart ved legge inn lettbeint lego-humor i filmsnuttene, for eksempel. Det har sin sjarm, med andre ord.

Det er i gameplayet at ting begynner å skjære seg. Det første irritasjonsmomentet er kameraet. Det går nemlig ikke an å styre kameraet fritt, men man kan bevege det minimalt til hver side. Dette byr på frustrerende situasjoner hvor man kun kan se ting fra en vinkel, og i kombinasjon med dårlig lyssetting i noen av banene er det tilnærmet umulig å finne frem, noe som leder til det neste irritasjonsmomentet.

Brettdesignet er svært ensformig, og store deler av brettene går ut på å finne gjenstander som noen enten har mistet eller trenger for å hjelpe hovedpersonen videre. Disse gjenstandene er selvsagt gjemt et sted i brettet, men problemet er at gjemmestedet aldri er logisk. Resultatet er at man prøver å løse gåter som ikke krever hjernekraft, men utforskning. Selve utforskningsaspektet blir ødelagt av kameraet, og så godt som alle av disse gjenstandene kan bli funnet ved å løpe tilfeldig mens man ødelegger ting. Selv om utforskningsaspektet ikke er irriterende i seg selv, legger man raskt merke til et mønster i hvert av brettene man kommer til.

Duellsystemet lar spilleren duellere med en annen trollmann, men dette aspektet er også strippet for enhver form av kompleksitet. Hver av trylleformlene man kan bruke har en farge, og målet er rett og slett å treffe motstanderen med en spesiell trylleformel basert på fargen. Når to like angrep treffer hverandre, starter en sekvens som krever knappemosing. Den som trykker raskest, har vunnet. Det funker til sitt formål, men litt dybde hadde ikke skadet noen.

Lagringssystemet er mildt irriterende i den forstand at det går ikke an å lagre spillet når man føler for det. Spillet lagres nemlig av seg selv mens man spiller, men timingen er ikke alltid like heldig. Heldigvis er ikke dette et stort problem på grunn av de middels store brettene, men det er nok til å legge merke til det.

Forøvrig er Galtvort stort, og man kan utforske større deler av det når man kommer et stykke lenger ut i spillet. For å finne fram til det gjeldende oppdraget må man følge et spøkelse, og det alene vitner om størrelsen på Galtvort. Videre er det lite å utsette på både grafikk og lyd. Galtvort både ser og høres riktig ut, og her har utvikleren klart å unngå den kjipe fellen mange andre går på. Galtvort føles hele tiden som et levende sted med bilder av bevegende lego-figurer på veggene, folk som snakker sammen i gangene og professorer som patruljerer i gangene. Resultatet er en sjarmerende og levende skole.

For mange er Harry Potter synonymt med barndommen, og Lego Harry Potter: Years 5-7 vet å bygge på denne følelsen. Noen vil nok savne en dypere historiedel og gåter som utfordrer, men disse har blitt utelatt til fordel for et fokus på utforskning, noe som ender opp som en ulempe med tanke på at kameraet ikke tillater fullstendig utforskning. Kamerabegrensningene gir, i kombinasjon med stort sett dårlig lyssetting, et ensformig preg på brettene, og selv om Galtvort på sin side byr på overraskelser for den utforskningslystne, setter det irriterende kameraet fort en stopper på gleden. Utviklerne legger ikke skjul på at Lego Harry Potter: Years 5-7 er ment for barn, men til syvende og sist ender Lego Harry Potter: Years 5-7 opp som et mediokert produkt.