Deliver Us Mars

Deliver Us Mars er oppfølgeren til Deliver Us the Moon fra 2018. Deliver Us Mars foregår ti år etter hendelsene i det første spillet, og krever ikke nødvendigvis at du har spilt Deliver Us the Moon for å forstå hva som skjer. Rett ut av porten, selv om vi blir gjort oppmerksomme på at historien om Deliver Us the Moon hadde innvirkning på hva som skjer i verden, og mange karakterer kommer tilbake, blir vi ikke tvunget til å føle oss utelatt hvis vi ikke opplevde det spillet først.

I stedet er Deliver Us Mars en av de hyggelige oppfølgerne som ikke krever at du har kunnskap om det originale verket for å kunne nytes. Det er lett å bli feid inn i mysteriet om Outward, verden og den dystre, men realistiske fremtiden KeoKeN har forestilt seg for Deliver Us Mars.

I den ikke så fjerne fremtiden til Deliver Us Mars dør verden på grunn av menneskehetens handlinger og uvitenhet. Det er på ingen måte en original idé, men måten Deliver Us Mars begrunner sin sci-fi på i virkeligheten var forfriskende på flere nivåer. I spillingen så det ut til at det var gjort mye forskning for å identifisere alle måtene Deliver Us Mars kunne være så nært knyttet til virkeligheten som mulig. Spesielt viste det seg å være ganske vanskelig å skyte opp en rakett, med forskjellige oppgaver å gjøre før du bare trykker på den store knappen som skyter deg ut i rommet. Ingenting av denne realismen har noen gang fått Deliver Us Mars til å feile på siden av kjedelig, og den fungerer bare som ytterligere nedsenking i den typen jordet sci-fi KeokeN går for.

På samme måte som virkeligheten begrunner verden, gir vår nye hovedperson Kathy fortellingen et sterkt anker. Ikke bare er hun velskrevet, men med en egeninteresse i både Outward og mannskapet som er sendt for å spore opp den unnvikende gruppen, får Kathys POV linjene mellom hver side til å bli uskarpe, og du er aldri helt sikker på hvilken som er den "riktige" å følge. Det som også er interessant i Deliver Us Mars, er hvordan vi løser både mysteriene om hva som skjedde på Mars, samtidig som vi dykker ned i mer og mer av Kathys bakgrunnshistorie, og gir spilleren to viktige intriger når de går gjennom.

Dette fører oss videre til fortellingen om Deliver Us Mars, den store elefanten i rommet. Som et lineært, kort spill som bare skal ta deg rundt 8 timer å slå, har Deliver Us Mars mye å ri på fortellingen. For det meste lykkes det. Deliver Us Mars starter med et smell, og inviterer deg til å utforske historien om den røde planeten og fullføre det skyggefulle mysteriet bak Outward. Gjennom første og andre akt av historien vil disse mysteriene alene hekte deg inn, mens du flyr ut i verdensrommet og avdekker mer informasjon. Gjennom disse punktene er historien tempoet godt, da den beveger seg raskt uten å føle at det går for fort for deg å følge med. Det er mange langsommere øyeblikk også, som lar oss finne ut mer om våre hovedpersoner og bygge våre relasjoner med dem.

Men i løpet av sin siste strekning mister Deliver Us Mars denne kvaliteten på tempoet og føles forhastet. Den siste timen eller så av spillet føles som om det er omtrent tre timers spill stablet inn i en, mens vi jobber mot en brå slutt som bare etterlater følelsen av at vi ikke helt fikk den dramatiske finishen som resten av spillet bygger opp til. Det er absolutt ikke nok å etterlate en altfor sur smak i munnen etter å ha slått Deliver Us Mars, men det er et poeng av liten skuffelse.

Utenfor historien leder Deliver Us Mars deg gjennom flere kapitler med puslespillbasert eventyrspilling, som koker ned til enten å koble en strømstråle til et punkt for å fortsette, eller bruke to klatreplukker for å jobbe deg rundt i miljøet. Stråleoppgavene er morsomme, med akkurat nok utfordring til å holde dem engasjerende for det meste uten å vise seg å være frustrerende. Men over tid ender de opp med å føle seg litt samey, og det ville vært interessant å se et annet element lagt til dem eller en annen type puslespill helt. Klatring viser seg å være vanskelig i begynnelsen og litt frustrerende, spesielt ved å bruke mus og tastatur, men når du først er vant til det, viser det seg å være en solid spillmekanikk. Jeg fant meg aldri whooping av glede over en annen klatreseksjon, men jeg gruet meg ikke til å løpe inn i dem heller.

Noe som ofte gjorde klatreseksjonene enda morsommere i Deliver Us Mars var spillets omgivelser. Det er noen nydelige bilder i Deliver Us Mars, fra den døende jorden til selve den røde planeten, du får se mange forskjellige landskap som er verdt å bare ta et øyeblikk å sette pris på. Imidlertid er disse storslåtte miljøene sidestilt med de merkelige karaktermodellene. Kathy og hovedteamet vårt er stort sett klare for dette, men de andre menneskelige karaktermodellene i spillet fremstår som ganske uhyggelige, og kan forringe innlevelsen når du sliter med å koble det merkelige ansiktet foran deg til et menneske. Imponerende stemmeopptredener og dialog betyr at dette ikke forringer totalopplevelsen for mye, men karaktermodellene føles som om de sitter fast i spillets fortid, mens resten av grafikken holder opp mot mange andre moderne titler.

Deliver Us Mars har mye å like ved seg. Det er en sterk narrativ kjerne som går gjennom det meste, støttet av flotte stemmeopptredener, spesielt fra Ellise Chappell som spiller Kathy, og det er også solid spilling og imponerende grafikk kastet inn i blandingen. Til tross for sine gode poeng, er det noen viktige faktorer som etterlater Deliver Us Mars i en tilstand av å være veldig god i stedet for stor. Selv med sine mange styrker, har den akkurat nok til å holde den tilbake fra å nå en høyere poengsum.