Etter en positiv utvikling med WRC 9 hadde jeg håp om at KT Racing skulle ta et steg videre med årets utgave, som blir deres nest-siste offisielle WRC-spill før Codemasters overtar lisensen i 2023. Dessverre må jeg innrømme at utviklingen ikke er all verden.
Ved hjelp av WRC-lisensen har serien hatt en fordel sammenlignet med hovedkonkurrent Dirt Rally for eksempel. Siden dette er 50-årsjubileumsutgaven inneholder den også langt flere klassiske biler enn normalt, og sammen med en rekke av de offisielle rallylokasjonene er det mer enn nok innhold å boltre seg i. Karrieredelen har ikke endret seg all verden de senere årene, men det er heller ikke nødvendig. I starten må du gjøre deg fortjent til enten en Junior WRC- eller WRC 3-kontrakt for å starte din ferd mot konkurranser med de Ogier, Neuville, Tanak og de andre storhetene i den øverste klassen. Motstanderne er i overkant enkle i starten av karrieremodusen, og selv på den høyeste vanskelighetsgraden vinner jeg med god margin selv med en rekke feil. Dette bedrer seg heldigvis etter at jeg rykker opp til WRC 2 og senere WRC.
Innholdet i WRC har det sjeldent vært noe å utsette på, dessverre er historien en annen om vi ser på kjørefysikken, og det er ikke store forbedringer å se på området i årets utgave. På grus føles bilene passe realistisk, men både på asfalt og snø er situasjonen en helt annen. På de spanske asfaltfylte veier føles spillet nærmest som Ridge Racer fra gode gamle dager med overdrevent grep rundt hver sving. På de snøfylte skogsveier i Sverige er situasjonen stikk motsatt, og tross monsterpigger i dekkene, som i virkeligheten gir nærmest like godt veigrep som på asfalt, føles bilen som en kjelke ned akebakken. Det som skuffer meg mest på området er at dette gjorde KT Racing bedre i WRC 9, men er nå tilbake til gamle synder fra sine tidligere spill.
Lydbildet i WRC 10 er heller ingen oppgradering fra forgjengeren dessverre. Jeg skal ikke påstå at lydene er direkte dårlig, men det er langt fra bra, og ikke i nærheten av å være realistisk i noen av kameravinklene. Det som imponerer meg mest er hvordan de har brukt 3D-lyden på PlayStation 5 til sin fordel. Lyder utenfor bilen høres på en helt annen måte med denne funksjonen, og gjør opplevelsen langt bedre. KT Racing har også gjort kartleseren noe mer dramatisk med enkelte reaksjoner som får meg til å trekke på smilebåndet, men igjen blir det litt ødelagt ved at dette overdrives i bruk, og jeg går fort lei av å høre kartleseren min spørre om jeg er ok eller klage over smerter i venstre lilletå.
Spillets desiderte høydepunkt er co-driver-modusen hvor du bruker en venn som kartleser. I tidligere versjoner har det vært snakk om å treffe riktige knappekombinasjoner på kontrolleren, men nå gjelder det å trykke på samme knapp i riktig tidspunkt, for så å lese opp navigeringen til partneren. Dette skaper en rekke morsomme situasjoner, og gjorde i tillegg til at jeg fikk tilbake litt av følelsen fra da jeg spilte WRC 3 med en kamerat hvor vi faktisk var i samme rom. Ja riktig, i tidene før flerspilling på nett var dagligkost. Splitscreen er også en mulighet i WRC 10 heldigvis slik at det er opp til meg selv å invitere en venn over for å gjenskape de gode øyeblikkene.
Eier du allerede WRC 9 er det liten eller ingen grunn til å oppgradere til WRC 10. Spesielt ikke til fullpris. Jeg prøvde PlayStation 5-utgaven av spillet i min prøveperiode, og jeg må innrømme at følelsen var bedre med DualSense-kontrollen i hendene enn med Logitech G923-rattet på og utenfor veier rundt om i verden. KT Racing klarer rett og slett ikke å gi oss den Force Feedback-følelsen som konkurrentene gjør, og dette på tross av at de har TrueForce å jobbe med. Nå vet jeg riktignok ikke hvor stor forskjellen er på PC enda, men jeg vil nok uansett anbefale Dirt Rally 2.0 til rallyentusiasten fortsatt, uavhengig av konsoll eller PC. Jeg kommer til å kose meg i festlige lag med kartleser-modusen, men utover det gir dette spillet meg lite.