Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Tales of Arise

Tales of Arise

Fem års ventetid er ved veis ende, og Tales of Arise belønner både tålmodige fans og nykommere med det som kanskje er det beste spillet i serien.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Tales-serien har aldri nådd samme popularitet som Final Fantasy eller Dragon Quest, men Bandai Namcos JRPG-utfordrer har servert flere gode titler opp gjennom årene som Tales of Vesperia og Tales of Xillia. Ved inngangen til forrige konsollgenerasjon begynte det derimot å bli åpenbart at serien hadde kjørt seg fast i et spor, noe som ga oss altfor mange like titler innenfor et altfor kort tidsrom. Joda, Tales of Berseria (det siste spillet frem til dags dato) var en viss forbedring sammenlignet med forgjengerne, men det viste også at serien var i ferd med å sakke akterut når det gjaldt teknisk ytelse og å holde ting ferskt og spennende.

Dette innså nok Bandai Namco også, og de siste fem årene har de tatt serien tilbake til tegnebrettet, justert formelen og sørget for at det neste Tales-spillet kan bring serien inn i den neste generasjonen. Arbeidet har båret frukter, for Tales of Arise sprøyter virkelig nytt liv inn i serien og føles som en herlig visjon av hva neste generasjon av japanske rollespill kan tilby.

Tales of Arise

Vår historie finner sted i den fredelige og rolige verdenen Dahna. Freden tar imidlertid brått slutt da Dahnas teknisk overlegne tvillingplanet Rena invaderer Dahna og gjør hele befolkningen til slaver. Ettersom Rena er et samfunn som verdsetter makt over alt annet begynner fyrstene med det som kalles en kroningskonkurranse, hvor den som har samlet inn flest elementressurser fra sitt territorium på Dahna blir kronet til Renas hersker. Når vår historie begynner har det gått 300 år siden invasjonen, og vi følger historien til Alphen, en ung mann med hukommelsestap som går med en jernmaske og ikke er i stand til å kjenne smerte. Alphens slavetilværelse blir forandret for alltid da han møter Rena-kvinnen Shionne, som blir forfulgt av den lokale fyrsten og har en kraft som gjør at hun ufrivillig sender elektrosjokk gjennom dem som rører henne. Shionne ønsker å styrte Renas fyrster, og selv om de to i utgangspunktet er diametrale motsetninger på nesten alle områder velger Alphen og Shionne å slå seg sammen for å frigjøre Dahna og ende undertrykkelsen en gang for alle.

Dette er en annonse:

Det som gjør historien i Tales of Arise så fengslende er ikke premisset, men gjennomføringen. Kjerneelementene i historien inneholder mye kjent stoff for JRPG-fans: en helt med hukommelsestap, en kvinnelig medhjelper med en åpenbar tsundere-personlighet, frihetskamp mot tyranner eller en tvillingverden der skjebnen til de to verdenene er knyttet sammen. Til tross for at disse elementene ikke er nye i seg selv, er historien fortalt på en engasjerende måte med flere dramatiske vendinger underveis. Forgjengeren Tales of Berseria gikk ikke av veien for å fortelle en litt mørkere historie, og dette gjelder også for Tales of Arise hvor historien kan bli ganske brutal og grufull til tider. Resultatet er et spill hvor historien alltid vil drive deg videre fremover og få deg til å se frem til fortsettelsen, selv etter flere titalls timer med spilletid. Dette gir den gode følelsen av episke japanske rollespill av den gamle skolen, og narrativt sett er Tales of Arise muligens blant de beste spillene i serien.

Historien blir naturligvis styrket av rollefigurene, som heldigvis er en herlig gjeng. Her finner du ingen sutrende sidekicks med plagsomme stemmer eller elendige vitser. I stedet blir vi servert seks hovedrollefigurer som er ekstremt likandes og interessante på hver sin måte. Alle bærer på byrder og traumer fra fortiden, og etter hvert som historien utfolder seg vil du bli vitne til god karakterutvikling hos fler av dem. Skits (valgfrie dialoger mellom figurene) blir presentert som en digital tegneserie der nye ruter gravis popper opp på skjermen under samtalen. Noen spillere vil nok savne fullt animerte filmsekvenser, men denne presentasjonsformen fungerer faktisk overraskende bra, og i hvert fall mye bedre enn de kjedelige dialogene i Scarlet Nexus som til sammenligning var ekstremt statiske. Rollefigurene har alltid vært det viktigste elementer i Tales-serien, og Tales of Arise lever heldigvis opp til dette. Ser man på dem som en helhet kan dette være blant de beste rollefigurene Tales-serien har bydd på, og selv fan-favoritter som Tales of Symphonia og Tales of Vesperia får hard konkurranse her.

Tales of AriseTales of Arise

Det hjelper også på at det visuelle designet på rollefigurene, og spillet i sin helhet, er ekstremt godt gjennomført. Det lekre visuelle designet er virkelig med på å sikre at Tales of Arise skiller seg ut. I en sjanger ofte plaget av tvilsomme antrekk og for mye fokus på fan service kjennes Tales of Arise ut som et friskt vindpust. Bare det å se på rollefigurene, hvordan de er designet og hvordan de blir brakt til live slutter aldri å imponere. Du kan fortsatt leke deg med alternative kostymer som gjør at de ser litt mer humoristiske ut eller klare for en dag på stranden (dette er tross alt et JRPG), men standarddesignet fortjener virkelig ros.

Dette er en annonse:

Det lekre visuelle designet er heldigvis ikke bare forbeholdt rollefigurene, men også områdene du besøker og fiendene du kjemper mot. Etter mange Tales-spill som nesten ikke var mulig å skille fra hverandre er det visuelle ansiktsløftet et kjærkomment syn. Bandai Namco har kvittet seg med den interne grafikkmotoren de brukte i de forrige spillene, og overgangen til Unreal Engine 4 får virkelig dette spillet til å skinne. Stilarten er fortsatt Tales tvers gjennom, men presentasjonen gir en god oppplevelse som kan måle seg med både Persona 5 Royal og Dragon Quest XI. Områdene du besøker er varierte og vakre, enten du vandrer rundt i travle byer, dype jungler eller snøkledde fjell.

Tales of AriseTales of Arise

Hvis du spiller spillet på en standard PlayStation 4 får du et spill som kjører i 1080p med en bildefrekvens som ligger på rundt 30 bilder per sekund, som fungerer greit nok til tross for mindre hakking her og der. Hvis du spiller på en nestegenerasjons konsoll kan du velge mellom Quality Mode eller Performance Mode. Performance Mode sørger for at spillet kjører i 60 bilder per sekund, noe spillet presterer nesten hele tiden på en PlayStation 5, selv i de mest intense kampene med tonnevis av effekter. Man støter på enkelte tilfeller der frekvensen går litt ned, men dette er verken særlig merkbart eller forstyrrende. Quality Mode på sin side skalerer bildet opp til 4K, men prisen er en svært ustabil bildefrekvens som føles ubehagelig etter å ha testet spill i Performance Mode. I tillegg er det nesten ikke mulig å se noen særlig forbedring i den visuelle kvaliteten. Uansett hvilken modus du velger vil du kunne spore små visuelle svakheter her og der med skyggeleggingen og tegneavstanden, og å skifte til Quality Mode endrer ikke mye på dette. Når de visuelle kvalitetsforbedringene er så minimale og spillet allerede ser kjempelekkert ut i 1620p er Performance Mode veien å gå.

Hovedårsaken til at du bør velge Performance Mode er kampene, som du vil få plenty av i dette spillet. Når du kjemper mot monstre eller fiender skjer dette i et action-JRPG-format som vil være kjent for Tales-veteraner, men ting har blitt mer strømlinjeformet siden sist. Du styrer én rollefigur om gangen, men du kan når som helst veksle mellom de ulike lagmedlemmene. De andre figurene kan handle i tråd med ønskede strategier som du justerer i menyene (ala Final Fantasy XII, bare litt mindre intrikat). I kamper beveger du deg fritt innenfor en ring og angriper fienden med et standardangrep eller med Artes, som er Tales-uttrykket for spesielle eller magiske angrep. Ulike fiender vil ha ulike svakheter, noe du kan bruke til din fordel ved å angripe med bestemte rollefigurer. Shionne bruker rifle og vil dermed være god mot flyvende fiender, mens kampsporteksperten Law kan knuse rustninger og harde skjell. Selv om du bare kan ha fire aktive lagmedlemmer i kamp kan du kalle på reservemedlemmene for å bruke sine spesialangrep når de er klare, noe som er en fin funksjon som får deg til å føle at alle medlemmene bidrar, og du kan også kalle på dem for å benytte kraftige avslutningsangrep. Det høres kanskje komplisert ut, men det er faktisk ganske lett å lære og unektelig mer intuitivt enn tidligere Tales-titler. Det som gjør kampene ekstra imponerende er hvor bra spillet kjører selv i de mest intense og kaotiske øyeblikkene, og når du først får inn flyten er det ekstra moro å se det herlige kaoset som utspiller seg akkurat slik du vil. Performance Mode og 60 bilder per sekund anbefales for å oppleve dette kaoset på sitt beste.

Tales of Arise

Kampene, fortellingen og det visuelle designet sørger for en herlig JRPG-opplevelse, og det er lett å se arbeidet som Bandai Namco har lagt ned i disse elementene. Det samme kan dessverre ikke sies om sideaktivitetene i spillet. Hovedattraksjonen i Tales of Arise er hovedhistorien, og selv om det finnes sideoppdrag i spillet viser de ikke samme grad av fornyelse og inspirasjon som resten av spillet. Flesteparten av dem handler enten om å samle noe eller bekjempe et monster, og selv om noen av oppdragene kommer med festlige dialoger på kjøpet er de fortsatt langt unna nivået til for eksempel The Witcher 3: Wild Hunt. Du må også spille et godt stykke for å låse opp de fleste sideoppdragene, men de kommer i det minste til nytte når du trenger mer penger eller erfaringspoeng.

Musikken kunne også trengt det lille ekstra for å løfte det hele opp til neste nivå, skjønt det er mye godt å høre her underveis. Serieveteranen Motoi Sakuraba (kanskje best kjent for arbeidet med Dark Souls) er nok en gang tilbake med et bredt spekter av sjangre, fra hans karakteristiske progrock-kamptema (denne gangen med litt latinovibber over det hele) til dype mannskor som fint kunne passet inn i Morias gruver. Spillet byr på mye god musikk; det mangler bare det lille ekstra for å virkelig løfte det opp sammen med de beste i sjangeren.

Tales of Arise

Tales-fansen har ventet tålmodig på det neste spillet i serien, men Tales of Arise har virkelig vært verdt ventetiden. Enten du er en veteran eller plukker opp serien for første gang vil dette spillet gi deg en god opplevelse som blander nytt og gammelt i skjønn harmoni. Tales of Arise finner ikke opp sjangeren eller serien på nytt og bruker flere kjente ingredienser underveis, men gjennomføringen og sluttresultatet er intet mindre enn imponerende og bergtakende. Dette vil trolig bli stående som ett av de beste JRPG-spillene i år, og Tales-fans vil forhåpentligvis se tilbake på dette spillet med glede i mange år fremover.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Nydelig visuelt design og teknisk presentasjon, engasjerende historie med et herlig rollegalleri, intense kamper med et forbedret kampsystem.
-
Sideoppdragene føles litt mangelfulle, musikken mangler det lille ekstra for å bli virkelig minneverdig, Quality Mode bidrar ikke så mye til opplevelsen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

3
Tales of AriseScore

Tales of Arise

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Fem års ventetid er ved veis ende, og Tales of Arise belønner både tålmodige fans og nykommere med det som kanskje er det beste spillet i serien.



Loading next content