Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Psychonauts 2

Psychonauts 2

Tim Schafer og kompani har gjort det umulige og levert en sterkere oppfølger.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Spillindustrien er av og til virkelig lite forståelsesfull. Til tross for å være en av generasjonens mest kreative plattformere ble Psychonauts dessverre fort glemt, og slet med å fange publikums oppmerksomhet ved lansering. Mange fans måtte akseptere at spillets slutt aldri ville få en konklusjon, men heldigvis har det umulige skjedd. Med plattformere i vinden og en større glede over originalspillet ble en oppfølger endelig planlagt og vist i 2015. Seks lange år har gått, og Psychonauts 2 er endelig klart for lansering.

Historien tar plass rett etter VR-spillet Rhombus of Ruin. Handlingen plukkes opp kun en uke etter Raz stoppet Coach Oleanders onde plan på slutten av originalen. Her er vår hovedkarakter og resten av hans følge av synske agenter på et oppdrag for å gjøre et dypdykk i Dr. Lobotos hjerne for å finne ut hvem som ga han oppdraget å fange Psychonauts-sjefen Truman Zanotto. Under utforskningen gjør de noen rystende oppdagelser. Først og fremst at det er en forræder i organisasjonen, da Lobotos hjerne er fyllt av feller, i tillegg til at den onde tannlegen planlegger å reise en synsk fiende ved navn Maligula opp fra graven.

Det bør umiddelbart gis ros til både spillets manus og rollegalleri. Skrivingen kan sammenlignes i kvalitet og vinkling med Ratchet & Clank siden det ofte titter innom absurditeter og har mange subtile voksne vitser. Manuset er genuint morsomt, og stemmeskuespillerne er fantastiske i rollene sine, selv 16 år etter originalen kom ut. Jeg må si at jeg håpet på å se mer av Sacha og Coach Oleander, som begge hadde mye større rolle i originalen, men de nye medlemmene er uten tvil like gode.

Dette er en annonse:

De mentale verdenene man vender tilbake til renner av kreativitet og fungerer utmerket til å gi bilde av hver karakters indre problemer. Jeg ble imponert av hvor variert hver verden føltes, samt hvor mange spillestiler Double Fine har klart å presse inn. På én bane måtte jeg jobbe hardt for å ordne middag til en trio av dukke-dommere. I en annen rullet jeg på en gigantisk bowlingkule inni en verden okkupert av menneske-aktige bakterier, mens en annen fikk meg til å fullføre minispill som et kappløp langs en hjerterytme-monitor inni et casino. Variasjonen her er voldsom, og jeg var alltid spent på å se hva som var bak neste sving.

Psychonauts er enda en av de beste plattformerne jeg har spilt, men ett av problemene var et enkelt kampsystem. Det har blitt forbedret masse i oppfølgeren, for dine psykiske krefter spiller en mer aktiv rolle, og at det er større variasjon i fiendene du møter. I stedet for å slå fiender til de faller om kan du bruke PSI Blast på de fra avstand, hive gjenstander på de med Telekinesis og bruke Time Bubble til å hindre bevegelsene deres. Noen fiender er svake mot visse evner, som gir deg mulighet til å være strategisk.

Psychonauts 2Psychonauts 2

Kreftene du har er stort sett de samme, men i motsetning til originalen er mesteparten låst opp fra første sekund og alle har sine egne oppgraderings-systemer. Etter hvert som du utvikler Agent-rangeringen din ved å samle PSI Cards og Figments vil du sanke poeng som kan brukes til å oppgradere forskjellige evner. Hver evne har fire oppgraderinger, og disse kan gjøre de mer potente og gi sekundæreffekter. Da jeg oppgraderte Pyrokinesis kunne jeg for eksempel forbedre skadepotensialet og størrelsen på effektområdet.

Dette er en annonse:

Fiendene du møter er denne gangen mye mer varierte, og de er knyttet til karakterenes indre problemer på mange lure måter. I én hjerne slet karakteren med humørsvingninger, jeg måtte bruke Clairvoyance for å se det dårlige humøret fra deres perspektiv og bokstavelig talt ødelegge røttene til problemet. Et annet eksempel var at jeg måtte holde unna en karakters smerte-angrep som ble utløst tilfeldig. Fienden oppførte seg som en fysisk manifistering av et panikkangrep ved at dens angrep var veldig raske og uforutsigbare siden den prøvde å overvelde spilleren ved å lage kopier av seg selv.

Psychonauts 2Psychonauts 2

Siden dette uten tvil er et mer polert produkt enn originalen (Jeg får enda flashbacks til Meat Circus-verdenen) er det noen steder man kan felle spillet. Å måtte pause for å sette evnene til rett knapp er tungvindt og ødelegger flyten. Jeg skjønner at det er mange evner, men det må være en mer strømlinjeformet måte å bytte mellom ting enn å måtte bruke en meny. Plattformingen kan til tider også føles litt klumsete ut. Når man svinger på skinner føler jeg alltid at jeg snur i stedet for å få mer fart. Noen enkle bevegelser som vegghopping føles i tillegg upålitelige.

Psychonauts 2 er likevel ikke bare en sterkere oppfølger, men det er en av de beste plattformerne jeg har hatt gleden av å spille for en anmeldelse. De mange mentale verdenene er fulle av kreativitet når det gjelder design og fremstillinger av mentale helseproblemer, hvor ingen føles like. Kampsystemet har blitt veldig forbedret fra originalen med dets psykologiske krefter i front, og at det er et mer variert fiendegalleri. Når det er sagt faller det såvidt bak perfeksjon da å bytte mellom krefter føles tungvindt og fordi noen deler av plattformingen er litt uslepen.

Psychonauts 2
Psychonauts 2
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
De mentale verdenene er fylt med kreativitet., Kampsystemet er veldig forbedret. Manuset og fremstillingen av mental helse er veldig smart
-
Å bytte mellom evner er tungvindt. Noe plattforming trenger forbedring.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content